Svart katt over veien. Om varsler, tegn og overtro.

Boken "Svart katt over veien. Om varsler, tegn og overtro." av Ronald Grambo. Utgitt i 1993, 222 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------------------

Overtro er tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, «rasjonell» begrunnelse. Overtro er ikke det samme som folketro, som hører til i et godtatt mønster av forestillinger med en klar funksjon i den tid og det samfunn den finnes. Betegnelsen overtro kom i bruk i opplysningstiden og hadde nedsettende betydning.

Hva som kalles overtro, kan variere. Det finnes for eksempel en rekke overbevisninger og «halvvitenskapelige vitenskaper» som tilhengerne vil si er virkelige nok, men som andre vil karakterisere som overtro.

I Norge er noen utbredte forestillinger at det betyr lykke å finne en firkløver eller en hestesko med alle sømmene i, og at det betyr ulykke å gå under en stige eller å knuse et speil. At noen gjentar eller følger disse forestillingene betyr ikke nødvendigvis at de virkelig tror på det.

- - - - - -

Folketro eller folkereligiøsitet er religiøse forestillinger, handlinger og ritualer som ikke er en del av en organisert religion. Folkereligiøsiteten er særlig knyttet til hendelser som har med menneskers daglige liv å gjøre, som jordens fruktbarhet, himmelfenomener, ulykker, barnefødsler og forholdet til de døde.

Forskjellene mellom de lærdes religion og folkelige forestillinger er størst innenfor religioner med mange faste læresetninger, trosforestillinger eller en utviklet religiøs filosofi, slik som innenfor de store verdensreligionene. I motsetning til organiserte religioner er folkereligiøsiteten ikke basert på hellige skrifter og bestemte læresetninger.

I Norge levde mange eldre trosforestillinger som troll, huldrefolket, nøkken og de underjordiske videre som folketro etter at kristendommen ble innført. For mange kunne folketroen kombineres med det å være kristen.

I folketroen finner man elementer som går langt bakover i tiden, for eksempel troen på at månen og stjernene kan ha innflytelse på menneskelivet (se astrologi). Andre elementer er av nyere dato og tilpasset moderne tid, for eksempel troen på at jorden blir besøkt av vesener fra andre planeter.

Folketroen dreier seg om viktige ting i livet. Det kan være arbeid, særlig arbeid forbundet med usikkerhet eller risiko, for eksempel på havet. Det kan også være årsfestene (som jul og jonsok), høytidene (som fødsel, dåp og giftermål) og om sykdom, død og livet etter døden er folketroen viktig.

Folketro er ofte nært knyttet til steder og naturen. Folkereligiøse skikker og forestillinger kan være forbundet med visse steder i lokalmiljøet, for eksempel kirker, kirkegårder eller korsveier. Trær, steiner og fjell med spesielt utseende kan også være forbundet med folkereligiøse forestillinger.

Folkereligiøsiteten kan omfatte tro og praksis fra tidligere religioner eller fra omliggende lands religioner, og ofte inkludere ting som direkte strider mot den offisielle religionens læresetninger eller filosofi. Men den kan også omfatte helt nye forestillinger som ikke har fått fotfeste i den offisielle religionen.

Det er også vanlig at mennesker deltar i den organiserte kulten i templer, kirker, moskeer eller synagoger og likevel praktiserer andre ritualer i hjemmet eller henvender seg til alternative makter eller overnaturlige vesener i vanskelige situasjoner. Arkeologiske funn har vist at dette var tilfelle i Det gamle Israel, der de lærde utviklet en streng monoteistisk religion, mens folket fremdeles hadde et nært forhold til kanaaneiske guder og ikke minst gudinner, som Ashera.

Folkeforflytninger, krig og handel førte allerede i oldtiden til at fremmede guder ble opptatt i den folkelige religionen i andre land, og etter hvert også ble en del av en halvoffisiell kult. Eksempler på dette er den egyptiske gudinnen Isis i Roma og Mithra blant romerske soldater. Innenfor østlige religioner, som hinduisme og buddhisme, hadde folk flest trosforestillinger som kunne være svært forskjellig fra de filosofiske systemene man finner i Upanishadene eller i Buddhas opprinnelige lære slik den er nedskrevet i Tripitaka. Tilbedelse av ånder, forfedre og et stort antall ulike guder og gudinner var viktigere for å sikre vanlige mennesker et godt liv. Slik er det fremdeles.

I senere tid førte slavehandelen til at afrikanske religioner fikk nye former. Det utviklet seg både brasilianske, karibiske og nordamerikanske former for afrikansk religion, oftest blandet med katolisisme (voodoo/hoodoo). Disse har fremdeles mange tilhengere.

Kristningen av Europa førte til at mange tidligere forestillinger ble assimilert og tilpasset den nye monoteistiske læren. Etter at kristendommen ble innført i Norge, overlevde folkelige forestillinger gjennom århundrene i form av kontakt med de døde og tro på naturånder (vetter, alver, hulder og lignende). En okkult understrøm (magiske helbredelseskunster, seid, svartebøker) levde sitt skjulte liv. Dette stod i vekselvirkning med – og i spenning til – den offisielle religionen, først katolisisme, senere evangelisk-luthersk kristendom.

Innenfor de aller fleste religioner er det, også i dag, til dels store forskjeller mellom den offisielle læren og kulten, og det folk virkelig tror og praktiserer, som kan gå inn under begrepet folkereligiøsitet.

Både innenfor jødedom og islam finnes forestillinger om virkningen av mirakler og amuletter (som Hamsa/Fatimas hånd) som skal beskyttelse mot «det onde øyet», og andre folkereligiøse forestillinger. Hellige menns graver, hovedsakelig i Midtøsten, blir besøkt av store folkemengder ved ulike anledninger. Skytsånder og skytsengler regnes fremdeles som viktige støttespillere for den enkelte.

Mange kristne feirer kirkens høytider som jul og påske og overgangsriter som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd, og tror samtidig på reinkarnasjon. Mens kirken preker om den Gud som gir frelse eller fortapelse, er det i folkereligiøsiteten en generell tro på sjelens udødelighet. I Norge tror omkring halvparten av befolkningen på et liv etter døden, hvorav halvparten av disse tror på reinkarnasjon, spesielt i ungdomsgenerasjonen. Mange ser på Gud som kraft, ikke som en person, en kraft man møter sterkere i naturen enn i Bibelen.

Bedre kjennskap til urfolks forestillinger har ført til en øket interesse for sjamanisme/nysjamanisme. I Norge er samisk religion blitt et viktig forskningsobjekt. Gjennom bøker, medier og reiser stifter mange mennesker nå også bekjentskap med både gamle religioner (som norrøn religion) og religioner fra helt andre områder i verden, som hinduisme og buddhisme. Yoga, indisk naturmedisin og kinesisk medisin og forestillinger (qi) blir stadig mer populært i Vesten. Interessen for astrologi, spiritisme og neopaganisme er økende. Nye religionsformer, der ulike troselementer og ritualer går opp i hverandre eller eksisterer ved siden av hverandre, får stadig flere tilhengere.

Bruken av begrepene folketro, folkereligiøsitet og folkereligion har vært omstridt, både fordi religion ofte blir definert som organiserte trosforestillinger (Èmile Durkeim) eller et felles symbolsystem, og fordi mange har ansett folkereligiøsiteten som eksempel på gammel overtro eller magi. Betegnelsen overtro kom i bruk i opplysningstiden og hadde nedsettende betydning.

Forskningens syn på folkelige og alternative forestillinger er i endring, og den negative undertonen i begrepene folketro og folkereligiøsitet er stort sett borte. Mange antropologer bruker heller betegnelser som «den store tradisjonen» på det som omfattes av den offisielle læren og praksisen, og «den lille tradisjonen» på alle de lokale, personlige og ofte foranderlige forestillingene og ritualene folk praktiserer i sitt daglige liv. Også moderne fenomener som nyreligiøsitet og alternativbevelsen kan omfattes av begrepet folkereligiøsitet.