La revolte du peuple hongrois. Ses causes et son deroulement.

Boken "La révolte du peuple hongrois, ses causes et son déroulement." Edité par Aide suisse aux victimes du communisme en Hongrie, 1957. Heftet. 111 sider.

Se også denne annonsen: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=344815356

Selges for 50,- kroner

Porto: 57,- kroner (sendt som brev), eller 69,- kroner (sendt sporet)

---------------------------------------------------------------------

Oppstanden i Ungarn var et folkelig opprør mot den sovjetisk-styrte ungarske regjeringen i oktober-november 1956. Befolkningen krevde politiske reformer, frihet og at sovjetiske tropper skulle trekke seg ut av landet. Et annet krav var gjeninnsettelse av den liberale statsministeren Imre Nagy, som hadde blitt presset av den stalinistiske partifløyen til å gå av året før.

Sovjetunionen gikk til angrep 4. november 1956. I kampene ble om lag 20 000 mennesker drept, mens mer enn 200 000 ungarere flyktet fra landet. Nagy ble arrestert og senere henrettet.

Etter andre verdenskrig oppstod den kalde krigen mellom øst og vest med Sovjetunionen og USA som hovedmotstanderne. Ungarn havnet da i Sovjetunionens interessesfære, og kommunistisk ettpartisystem og planøkonomi ble innført.

Etter Stalins død i 1953 satte det inn en tøværsperiode også i Ungarn. I juni 1953 ble Imre Nagy, som førte en mer liberal økonomisk politikk, innsatt som statsminister. Som følge av indre maktkamp i partiet måtte han tre tilbake i mars 1955 da han ble utstøtt av partiet.

Den 23. oktober 1956 brøt det ut folkelige protester i Budapest mot det sittende kommuniststyret. Protestene ble besvart med væpnet angrep fra sikkerhetspolitiet og de sovjetiske styrkene som var stasjonert i landet, men massene slo tilbake med hjemmelagde molotovcocktails og fikk støtte fra ungarske soldater som var på folkets side.

Opprørerne holdt fast ved sine krav om en mildere politisk linje og gjeninnsettelse av Nagy som statsminister – et krav som ble innfridd 24. oktober. I sin radiotale til det ungarske folk den 25. oktober 1956 manet Nagy folket til ro, og lovet å starte forhandlinger med Sovjetunionen om tilbaketrekking av sovjetiske tropper på ungarsk jord. 27. oktober kunngjorde han sin nye regjering, bestående av kommunister og to medlemmer fra Småbrukerpartiet. Nagy lovet en helt ny politisk kurs, oppløsning av det forhatte hemmelige politiet, legalisering av alle politiske partier og amnesti til alle som hadde deltatt i opptøyene. Dagen etter fremforhandlet han en våpenhvile med de sovjetiske styrkene som angrep Budapest, deretter kunngjorde Nagy at han vil ta inn medlemmer fra ytterligere to ikke-kommunistiske partier i sin nye «nasjonale regjering».

Talen som vakte størst begeistring i befolkningen ble holdt den 31. oktober: Han kunngjorde at Sovjetunionen hadde gått med på å trekke sine styrker ut av Ungarn og at han som statsminister ville starte forhandlinger om å trekke Ungarn ut av den østeuropeiske forsvarsalliansen Warszawapakten. Lite visste han om at Sovjetunionens medgjørlighet bare var taktikk; målet var skape ro mens Sovjetunionen kunne konsentrere seg om å sende militære forsterkninger til Ungarn.

De sovjetiske styrkene ankom grensen til Ungarn natt til 1. november, og angrepet på Budapest startet 4. november 1956. Klokken 5.20 om morgenen holdt Nagy en dramatisk tale rettet til det internasjonale samfunn: «Imre Nagy taler her, den ungarske folkerepublikkens statsminister. I dag tidlig startet de sovjetiske troppene et angrep på vår hovedstad med den opplagte hensikt å styrte den legitime ungarske demokratiske regjeringen. Våre tropper er i kamp! Regjeringen er på plass! Jeg erklærer dette i det ungarske folks og hele verdensopinionens navn.»

Nagy og hans nærmeste medarbeidere søkte tilflukt i den jugoslaviske ambassaden i Budapest. De forlot ambassaden 22. november etter at den nye ungarske regjeringen hadde lovet dem fritt leide. De sovjetiske okkupasjonsstyrkene arresterte likevel umiddelbart Nagy og fraktet ham til Romania der han ble holdt i husarrest. I april 1957 ble Nagy utlevert til Ungarn og formelt arrestert, anklaget for høyforræderi. Rettssaken mot ham, som ble holdt hemmelig for offentligheten, varte fra 9. juni til 15. juli 1958. Nagy holdt til det siste fast ved sin uskyld og erklærte at han hadde tjent sitt folk, men ble dømt til døden og henrettet den 16. juli 1958.

Etter 1956 var det forbudt å diskutere opprøret offentlig. Men i løpet av det politiske tøværet i Øst-Europa på 1980-tallet ble oppstanden i 1956 og Nagys henrettelse i stadig større grad tematisert. I juni 1988 opprettet ofrene for 1956-revolusjonen en organisasjon som krevde en gransking av hendelsene i 1956 og av rettssaken mot Nagy og de andre som ble dømt til døden. Det ungarske kommunistpartiet rehabiliterte Nagy, ekshumerte ham og arrangerte den 16. juni 1989 (31-årsdagen for hans henrettelse) en direkte TV-sendt høytidelig offentlig begravelse i Budapest. Ledende politikere og samfunnstopper holdt taler til ære for ofrene i 1956, deriblant en ung studentrepresentant, Viktor Orbán (senere statsminister), som hadde sin første store offentlige opptreden ved denne anledningen.

Dommen mot Imre Nagy ble den 6. juli 1989 erklært ugyldig av Ungarns høyesterett. Rehabiliteringen av Imre Nagy var ett av flere tiltak som ble gjennomført av det ungarske kommunistregimet som på slutten av 1980-tallet besto av en yngre og mer liberal generasjon. Tiltakene banet vei for avviklingen det kommunistiske ettpartisystemet og innføringen av demokrati i 1990.