Vase / Magnor / Arne Lindaas / Plus

Et strøkent eksemplar av en vase fra Magnor designet av Arne Lindaas. Uten feil eller mangler. Kun normale brukssport under. Ikke signert. Høyde 14 cm / diameter åpning 11 cm.

Arne Lindaas var en designer, kunsthåndverker og billedkunstner som i hele sin yrkeskarriere var særdeles allsidig. Han tegnet glass, porselen, tekstiler, illustrasjoner, bokomslag, intarsia, suvenirer, frimerker, leker og mye mer.

Inspirert av sin far, kunstmaler Waldemar Lindaas, fikk Arne Lindaas tidlig opp interessen for tegning og maling. I 1943 begynte han som 19-åring ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Der studerte han keramikk under Ingeborg von Hanno og Jens von der Lippe. Lindaas hospiterte også i gullsmedklassen under Jacob Prytz og i radérklassen under Chrix Dahl.

I 1949 hadde Lindaas sin første separatutstilling, på Kunstnerforbundet i Oslo. Det samme året ble han ansatt som designer ved Magnor Glassverk – for øvrig som bedriftens første designer. Der tegnet han i 1950 sin første designklassiker, en liten skål for sildeanretning i pressglass formet som en fisk. Skålen ble så populær at den snart fikk mange etterligninger.

En annen av Lindaas' bestselgere for Magnor var drammekaraffelen Husbond med initialene HB på korpuset. Den ble tildelt Souvenirprisen i 1974. I tillegg til disse bruksglassene tegnet Lindaas rikelig med kunstglass hos Magnor.

Sommeren 1952 ble Lindaas invitert som hospitant til Den kongelige Porcelainsfabrik i København. Han var en av de første norske designerne som hospiterte ved bedriftens «stengodskjeller». Som læremestere hadde han Nils Thorsson og Kresten Bloch. Det samme året begynte han å arbeide for Porsgrunds Porselænsfabrik (PP).

Lindaas hadde blitt lagt merke til av PP allerede i 1948. Det året lyste de ut en konkurranse blant keramikkstudenter ved SHKS. PP kjøpte inn to av forslagene til Lindaas: A og Kvit innvendig. Da han begynte på PP i 1952, var han, sammen med studiekameratene fra SHKS, Tias Eckhoff og Konrad Galaaen, den nye garde av brukskunstnere som skulle forandre bedriftens profil. Den hadde ligget i kunstnerisk dvale etter at Nora Gulbrandsen forlot bedriften i 1946.

Til å begynne med hospiterte Lindaas ved blåmaleriet under ledelse av Hans Christiansen. Det første året utformet han flere vaser. Noen av disse var formet som kjegleformede kvinneskikkelser med håndmalt dekor i flytende blå og grå. Lindaas vesentligste arbeid for Porsgrund var likevel dekorene. Han skapte et vell av dekorer laget til serviser og utstyr tegnet av de andre designerne. Mest kjent fra tiden ved PP var en fiskeformet fjøl. Den er nærmest å betrakte som allemannseie i norske hjem.

I 1958 etablerte forretningsmannen og Bonytt-gründeren Per Tannum brukskunstnerkolonien PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad. Der var Arne Lindaas kunstnerisk leder for organisasjonen og formann for PLUS brukskunstnerråd i 1958–1959. I tillegg var han kunstnerisk leder for både intarsia-verkstedet og glasshytta. For glasshytta tegnet han flere former som røpet inspirasjon fra svensk og norsk 1700-/1800-talls glasstradisjon. Da Lindaas sluttet ved PLUS i 1959, overtok Hermann Bongard som kunstnerisk leder.

Fra slutten av 1950-årene tegnet Arne Lindaas flere ryemønster for Sellgren & Co. Sellgren solgte garn og bunnmateriale sammen med mønster for teppeknyting hjemme. Dette var en populær hobby på 1950-/1960-tallet. Sellgren-ryene ble på kort tid en salgssuksess. I 1966 ble disse og andre tekstiler utstilt på Lindaas separatutstilling på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Arne Lindaas ble tildelt Merket for god design tre ganger, og i 1966 fikk han Jacob-prisen. Han er representert i en rekke museer, deriblant Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, The Virginia Museum of Fine Arts, USA, og Nationalmuseum i Stockholm. (Store norske leksikon.)