"Okkupanten", nr. 1-2003

Tidsskriftet "Okkupanten" nr. 1-2003. A4 format. 28 sider.

"Et blad for eiendomsløse, leitakere, boligløse, husokkupanter og alle andre som sliter i et rått boligmarked. Inneholder boligpolitiske tekster om alt fra arkitektur til geografi og juridisk informasjon."

Redaksjon ved: Alexander Helle, Kristoffer Jul-Larsen, Magnus Helgesen, Ståle Holgersen og Åsgeir Sundan.

Bidrag ved: Anka Vabø, Aslaug Eide, Bente Fuglseth, Geir Mjaavatn, Ragnhild Eide Skogseth, Simon Næsse, Siri Helle, Alexander Helle, Kristoffer Jul-Larsen, Magnus Helgesen, Ståle Holgersen og Åsgeir Sundan.

Utgitt med støtte fra Bergen Boligaksjon og Bergen NSU.

Bladet utkom ihvertfall med 3 utgaver (ifølge omtale i "Gateavisa" nr. 1-2004).

Selges for 50,- kroner

Porto: 36,- kroner (sendt som brev)

-----------------------------------------------------------------------------

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husokkupasjon

Husokkupasjon er et ulovlig virkemiddel der man inntar og okkuperer en bygning. Hensikten kan være å bevare bygningen eller funksjoner i den, å sette søkelyset på boligmangel eller mangelen på kulturtilbud for ungdom, eller å bruke okkupasjonen for å fremme et annet politisk budskap. Ofte kan ungdomsaksjonen på Vaterland skole i 1969 bli presentert som den første husokkupasjonen i Norge. Den fant sted i forbindelse med saneringa av strøket Vaterland i Oslo. Selv om det den gangen var en uvanlig aksjonsform, var dette en lovlig aksjon, den første egentlige husokkupasjon kom i kjølvannet av denne, gjennom den noe spontane okkupasjonen av Karl XIIs gate 3, rett ved og i etterkant av aksjonen på Vaterland skole. Den mest kjente og langvarige okkupasjonen er nok Blitz i Oslo, som har vært okkupert i flere perioder siden 1982 mens politikere har forhandla om husets framtid.

Aksjonen «Et sted å være» sto bak ungdomsarrangementet på Vaterland skole i Oslo i perioden 14.–30. april 1969. Den var en protest mot ungdomsmessen «Teenage Fair», som skulle arrangeres i messehallen på Sjølyst. «Teenage Fair» var en kommersiell varemesse rettet mot ungdom, mens aksjonistene ville heller skape et tilbud for ungdom som var noe annet enn kjøpepress og kommersiell virksomhet og flyttet inn på skolen i noen hektiske uker, med debatter og workshops med tema som militærnekting, miljøvern, fri abort, åpenhet om seksuelle spørsmål, byplanlegging, kunst, samtidsmusikk, eldre og handicappedes kår og ikke minst Oslos mange hjemløse og deres håpløse situasjon, men også musikk, teater, kunst, arkitektur, seksualopplysning og sosialt samvære. Skolen skulle rives under saneringa av strøket. Mange frykta at dette ville gi en dårligere hverdag for ungdom i området, som blant annet mista skolen.

Aksjonen på Vaterland var vellykket i den forstand at man fikk stoppet «Teenage Fair», de første kraftige utbyggingsplanene i strøket og den sosialpolitiske Aksjon Inneligger som ble videreført med offentlige bevilgninger. Aksjonen på Vaterland var ikke en ulovlig okkupasjonen, nøkler var utlevert fra rådhuset hvor aksjonen hadde både politisk og økonomisk støtte på kr 20 000 (2021: ca 200 000), men den var likefullt den første, store ungdomsaksjonen i Norge og var forløper til det moderne ungdomsopprøret i Norge.

1. mai samme år, dagen etter aksjonen på Vaterland skole var over, okkuperte deler av den samme aksjonsgruppa også en kondemnert bygård i Karl XIIs gate 3 rett ved skolebygningen, og dette var nok byens første egentlige husokkupasjon. Aksjonistene sperret bygningen fullstendig av, og hengte ut bannere og plakater med slagord som «Vaterland for folket». Denne aksjonen fokuserte også på byens boligmangel. Den var imidlertid tydeligvis ganske uorganisert og spontan og kokte bort så snart media mistet interessen, og gården ble revet.

Hjelms gate 3, kjent som huset der Gateavisa har holdt til i mange år, ble også okkupert i 1969. Okkupantene fikk senere kjøpt huset.

Utover i 1970-åra kom det flere okkupasjoner, særlig i Oslo. Gateavisa oppfordra til å okkupere tomme hus, og publiserte i sitt første nummer i 1970 ei liste over egna bygninger. Okkupasjonene ble etter hvert i stadig sterkere grad knytt til motkulturelle miljøer, og ikke bare lokale aksjonsgrupper.

Hammersborgaksjonen i 1976 ble innleda for å stoppe riving av bygningen der Forsøksgymnaset i Oslo holdt til. Det var mange utenom elevene ved skolen som var mot denne rivinga, blant annet Oslo byantikvar og Riksantikvaren som mente den hadde stor antikvarisk verdi. Omkring 11 000 protester kom inn til kommunen. Okkupasjonen endte med en stor politiaksjon der flere okkupanter ble skadd selv om de bare gjorde passiv motstand.

Okkupasjon som aksjonsmetode spredde seg også til andre norske byer, blant annet Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Stavanger. Den første aksjonen i Bergen kom i februar 1971, da ungdommer tok seg inn i rivningsklare Fosswinckels gate 56. Allerede den 9. mars ble huset tømt av politiet, og riving begynte.

Fra 1978 ble det en årlig foreteelse med opptøyer natt til 1. mai i Oslo. Politiet satte inn store styrker, og svært mange ble pågrepet og bøtelagt. Dette førte til opprettelsen av Ung-Mob, «Ungdomsgruppa mot bøteterror» i juni 1981. Inspirert av tidligere okkupasjoner i Norge og et økende antall okkupasjoner i andre europeiske land planla de en større og mer langvarig okkupasjon. Etter et forhandlingsmøte med kommunen fikk de gå inn i Skippergata 6 og 6B uten at politiet grep inn. Her skulle de ha et selvstyrt ungdomshus, men det viste seg at det ble vanskelig å gjennomføre. Huset var i svært dårlig stand, og de hadde knappe ressurser. Aksjonsgruppa ble splitta opp, og de fikk også problemer med at rusmiddelavhengige og mindreårige trakk til huset. De måtte derfor til slutt gi opp okkupasjonen - som altså hadde et stille samtykke fra kommunen - og i mars 1982 ble huset revet.

Det ble bestemt at ungdommene i Ung-Mob skulle få en leieavtale i Pilestredet 30c, det som ble kjent som Blitz. I 1985 kom det første rivningsforslaget, og leieavtalen ble oppsagt. Fram til 1994 holdt blitzerne til der uten kontrakt, noe som gjør dette til en av de mest langvarige okkupasjonene her i landet. Det har siden vært flere nye forsøk på å selge huset, men per 2022 er det fortsatt Oslo kommune som er eier, og Blitz har en leieavtale.

På samme tid som Skippergata-okkupasjonen foregikk ble også UFFA starta opp i Trondheim. Det begynte med en husokkupasjon i 1981, og året etter fikk UFFA, Ungdom For Fri Aktivitet, avtale med kommunen om å bruke en nedlagt barnehage på Lademoen. UFFA-huset har vært et viktig sted for motkultur i Trondheim, og kjente band som Dum Dum Boys hadde noen av sine første konserter der.

Utover i 1980-åra fulgte en lang rekke okkupasjoner av forskjellig varighet. Mange ble nokså raskt tømt av politiet og gjort ubeboelige eller revet, mens andre strakk seg over flere år. Hovedmotivene for okkupasjon har vært boligmangel og mangel på kulturtilbud, og det er typisk at et mål har vært å både være hjem for okkupantene og å tilby konserter, kurs og andre aktiviteter. En av de mer langvarige okkupasjonene er Hausmania, som ble okkupert i 1999. Deler av bygningsmassen er per 2022 fortsatt okkupert, mens andre deler er tømt og gjort ubeboelig. Både Hausmania og Blitz har vært sentrale steder for motkultur og aktivisme i Oslo gjennom mange år.

I 1990-åra kom Boligaksjonen som en ny aktør. Det var en løst sammensatt organisasjon for ungdom som sleit med å finne bolig. Boligaksjonen var aktiv i både Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. En del av de som var med var veteraner fra 1960- og 1970-åra - knapt nok ungdommer selv lenger. I tillegg til vanlige okkupasjoner av tomme hus, gjennomførte Boligaksjonen også forskjellige andre protester. Under fjernsynsserien Kråkeslottet klarte de å okkupere bygningen innspillinga foregikk i, uten at serien ble ødelagt.

I Trondheim ble Svartlamon beboerforening starta opp i 1990. Målet var å bevare boligområdet på Svartlamon. Flere bygninger ble okkupert, mens andre fikk kontrakter med kommunen. I 1998 ble rivningsplanene stoppa, og utbyggeren ble kjøpt ut av kommunen. I 2001 ble Svartlamon regulert til byøkologisk forsøksområde.