Henning Mankell: Jeg dør men minnet lever

"Jeg dør, men minnet lever" er en bok skrevet av den svenske forfatteren Henning Mankell, utgitt i 2003. Dette verket skiller seg fra Mankells mest kjente krimlitteratur og serien om Kurt Wallander, ved at det er en personlig og dypere fortelling med dokumentariske elementer.

Boken er basert på Mankells egne opplevelser og tanker etter et besøk til Uganda, der han samarbeidet med SOS-barnebyer. Her ble han vitne til hvordan hiv/aids-epidemien rammet lokalbefolkningen, og spesielt hvordan mange barn mistet sine foreldre til sykdommen. Mankell blir rørt av møtene med menneskene der og den store sorgen og lidelsen de lever med. Spesielt kommer han i kontakt med mødre som er døende av aids, men som fortsatt kjemper for å skape et minne for sine barn, ettersom de vet at barna snart vil bli foreldreløse.

Boken er en meditasjon over liv, død, minne, og hvordan mennesker forsøker å etterlate seg spor av seg selv, også i møte med døden. Mankell beskriver både den menneskelige tragedien han så, men også viljen til å overleve gjennom minnene andre bærer videre. Tittelen reflekterer denne tematikken – selv om en person dør, lever minnene deres videre i de som er igjen.

Gjennom denne boken viser Henning Mankell sin dype medmenneskelighet og evne til å belyse globale spørsmål gjennom litteratur, samtidig som han berører personlige og universelle følelser rundt tap og arv.

Intervju - fortellinger samlet blant Aids-syke i Afrika