Thom Hell - Happy Rabbit

Selger nå plater, CD’er og DVD'er fra egen samling, som jeg har bygd opp siden midten av 70 tallet.

Samlingen har blitt for stor og jeg velger derfor å legge ut en god del for salg og mere vil bli lagt ut etter hvert.

Samlingen er meget pent behandlet, plater oppbevart i plast cover, og alt er oppbevart i skap.

Selger nå en LP av Thom Hell.

2xLP - Limited Edition - Number 78 of 300 - Green transparent vinyl - Gatefold Sleeve

Released: 2016 - Norway

Utgitt på / Label: Lost Boy - #LOSTLP004LTD

Genre: Pop

Style: Indie Pop

Vinyl NM, omslag EX+

Number sticker, øverst venstre hjørne, kan enkelt fjernes.

Sticker, front cover, sees på bildene

Wikipedia

Thom Hell (født Thomas Helland 1976) er en norsk artist og låtskriver.

Gaffa.no

Thom Hell leverer en mastodont av et album med 'Happy Rabbit', som slippes i dag.

By Hanna M. Moen - 30.09.2016 - anmelder gir 4 av 6 stjerner.

Thom Hell sitt nye album Happy Rabbit inneholder hele 16 spor, og i utgangspunktet har jeg en naturlig skepsis til plater som overstiger 11-12 låter. Etter å ha lyttet til albumet de siste ukene, har jeg imidlertid blitt tvunget til å legge noe av dette til side, for albumet er både variert, spennende og overraskende, og imponerer med sin evne til å kombinere komplekse låtstrukturer med tilsynelatende enkle og naive melodier.

En mer elegant åpningslåt enn Grow Up skal du lete lenge etter. Den rører meg dypt og inderlig med sin symfoniske overdådighet, og er noe av det vakreste jeg har hørt på lang tid. Den snaue to minutter lange introen føles først lukket og nærmest aggressiv, før låten plutselig åpner seg med et strykerparti som nesten tar pusten fra en. Også spor nummer to, 1985, faller i smak og viser seg å være en av albumets beste låter. ”There were no regulators in the neighbourhood / we would build a tree house, as children should / in 1985”, mimrer Hell lett nostalgisk. Jeg nikker gjenkjennende og prøver å minnes forrige gang jeg så barn leke ute i det fri, og ikke innendørs med en iPhone i hendene.

Med Joy And Happiness Part 2 har Hell lykkes i å lage noe som nok ville vært en selvskreven sommerhit i USA på 70-tallet, og viser i høyeste grad hvorfor han er regnet for å være en av landets beste låtskrivere og produsenter. Albumets siste spor, The Voyage Home, er et ni minutter langt eksperiment med gitar, piano og koring. Låten er utforskende og for så vidt interessant, men det er helst når Hell utfordrer rammene innenfor popformatet at hans ferdigheter virkelig kommer til sin rett.

Hell har lekt seg med forskjellige stiler og blander effektivt elementer fra 70-tallets pop- og visemusikk med nyere og mer moderne uttrykk. Ikke minst inneholder Happy Rabbit mange flotte sekvenser med koring og kontrastfylte skifter mellom basstromme og strykere. Han har tatt noen modige valg, men klarer seg godt. Noen av de mest nedstrippede låtene er kanskje ikke så spennende, men alt i alt har han gitt ut et album som både er vakkert og tidvis utfordrende. Verdt å sjekke ut.

Musikknyheter.no

Timelang plate med en del flotte popsymfonier.

01.10.2016 - Jon Vidar Bergan - anmelder gir 7 av 10 for platen.

Thom Hell (40) lovte at fjorårets album Until This Blows Over skulle være det siste med depping over kjærlighetslivet. Og i så måte holder han ord på Happy Rabbit, som har mer optimistiske tekster og heldigvis bedre melodier. Disse er preget av strykere og blåsere, og selv spiller han gitar, bass og keyboards. Tekstene er stort sett bra: Noen er tilbakeskuende, andre handler om hans nye liv som småbarnsfar.

Albumet begynner med en kort instrumental med trombone, klarinett, fløyte og strykere. De neste fem låtene er imidlertid langt unna symfonisk popmusikk. 1985 er en glimrende, fengende, søt single som mimrer om barndommen og krydres av Jonas Alaskas harmonivokal og Thom Hells gitarsolo. Famous har tøft basspill, en elegant popmelodi, et flott synthriff, koring ved Sondre Justad og et 70-tallslydbilde som får meg til å tenke på 10cc (en av mange artister Thom Hell takker for inspirasjon på coveret).

Blues in A er en deilig ballade i Brian Wilson-land, mens singlen Leave Me To Die byr på spretten pop, hardtslående komp og uimotståelig melodi. Den velspilte, men langdryge symfopoplåta In The Night har en avslutning som slekter på Queen og The Beatles. Play er en leken, pianobasert instrumental med barnepludring i bakgrunnen. Jeg liker den elegante valsetakten som Without You går i, men dessverre er teksta en tåpelig hyllest til marihuana.

De åtte siste sangene på plata er popsymfonier av varierende kvalitet. Jeg liker den tandre, vakre balladen Happy Rabbit, hvor koringen peker mot Beach Boys. Thom Hell spiller alt selv på Joy and Happiness Part I - et slags preludium til Part II, som er fengende pop med strykere og tekst om det glade ungkarslivet. Etter et halvt minutts pause kommer den 16. og siste låta, The Voyage Home, med Thom Hell på alle instrumenter og koring (som er massiv). Dette er en varm og vemodig ballade som imidlertid blir for langtekkelig fordi den varer hele ni minutter.

Happy Rabbit er et godt popalbum som ville ha vært enda bedre om spilletida hadde vært skåret ned med et kvarter. Men jeg må si at Thom Hell virkelig er tilbake i god popform her. Flere av sangene hadde fortjent å bli hits.

Frakt vil komme i tillegg, kan sendes med PostNord til kr 99,- pakke opp til 5 kg.

Pakkes godt i spesial emballasje for plater.

Ved kjøp av flere plater fra meg, for over kr 1 000,-, spanderer jeg frakten.

Du finner flere annonser fra meg, ved å klikke på navnet mitt og velge flere annonser.