No.4 - No.4

Selger nå plater, CD’er og DVD'er fra egen samling, som jeg har bygd opp siden midten av 70 tallet.

Samlingen har blitt for stor og jeg velger derfor å legge ut en god del for salg og mere vil bli lagt ut etter hvert.

Samlingen er meget pent behandlet, plater oppbevart i plast cover, og alt er oppbevart i skap.

Selger nå en LP av No.4.

Released: 2021 - Norway

Utgitt på / Label: Samkjørt AS - SAMKJ011

Genre: Pop

Style:

Vinyl NM, omslag NM

Number sticker, øverst venstre hjørne, kan enkelt fjernes.

Wikipedia

No. 4 er en norsk poptrio som ble etablert i 2007. Trioen består av Emilie Stoesen Christensen (vokal), Ingeborg Marie Mohn (keyboard, gitar og vokal) og Julia Witek (bass og vokal).

VG.no

Bakgrunnssløy.

Norsk pops svar på søndag ettermiddag kan gjerne bruke litt mer utestemme.

7. november 2021 - anmelder gir 4 av 6 på terningen.

Oslo vest-trioen No. 4 har for lengst etablert seg som perfeksjonert pen og ufiltrert pop. Muligens for folk på Blindern. I alle fall om man skal tro på NRK-satiren «Hit for hit». I realiteten er de like mye den perfekte blandingen av Kings of Convenience og deLillos. Bare uten de skakke undringene til sistnevnte.

Ingeborg Marie Mohn, Emilie Christensen og Julia Witek sin miks av milde melodier og perfeksjonert vokalharmoni er i alle fall ikke det man setter på når man føler for å få ut energi. Heller ikke deres fjerde album.

Tvert imot er dette selvtitulerte verket særdeles konsistent. Nesten litt i overkant. Selv om det faktisk har tre produsenter. Sammen har de tilført flere analoge synther, mildere pianoløp og generelt en følelse av å synke ned i dype sofaer med altfor store tekopper.

Det gjør at man de første rundene opplever åpningslåtnavnet «Parentes» som litt for treffende på hva trioen prøver å formidle her.

«No. 4.» (altså albumet) gjør sitt beste for å skru ned volumet på No. 4 (altså bandet) uten at man merker det. Selv om påfølgende «En av de levende» kjører opp tempoet skyhøyt, men umerkelig. Umerkelig, fordi trommene legger seg langt bak i lydbildet at man knapt tar dem innover seg.

Slik snirkler «No. 4» seg innover i et bomullsmildt univers der man føler man må holde pusten for å ikke gå glipp av detaljene.

Et slampoetisk minutt fra Fredrik Høyer er mer et pauseinnslag med utestemme enn noe som virkelig er nødvendig for helhetens skyld. Slik Matt Burts innslag på de tidlige albumene til Motorpsycho virket mer å eksistere for sin egen del.

Samtidig gjør det jo at man våkner etter at de klokkeklare tonene til trioen nesten blir for søvndyssende – i positiv forstand. Det virker også å være litt av poenget. En flyt av eksistens, uten nødvendigvis virkelig mektige enkeltøyeblikk.

Det er gjennomgående så rent, pent og klart spilt og produsert at man går glipp av nyansene. Og glemmer at slik perfeksjon på ingen måte er lett å mestre. «Så lenge vi finnes, finnes det håp» er likevel den mest treffende linjen, på albumets definitivt sterkeste øyeblikk.

Et album som gjerne kunne skrudd opp både volum og tempo litt oftere. Som på den – i denne sammenhengen – nesten ironisk titulerte «Alt vi ikke er».

Frakt vil komme i tillegg, kan sendes med PostNord til kr 99,- pakke opp til 5 kg.

Pakkes godt i spesial emballasje for plater.

Ved kjøp av flere plater fra meg, for over kr 1 000,-, spanderer jeg frakten.

Du finner flere annonser fra meg, ved å klikke på navnet mitt og velge flere annonser.