Kniv og slire - fra husflid til kunsthåndverk.

Boken "Kniv og slire - fra husflid til kunsthåndverk" av Øivind Berg. Utgitt i 2001. 73 sider.

Selges for 110,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-----------------------------------------------------

En tradisjonell kniv er et redskap som består av et blad med en skjærende egg og et håndtak i andre enden. Som et av menneskehetens eldste og mest brukte redskaper, har kniven endret seg sterkt over tid både når det gjelder materialer, former og anvendelsesområder.

De eldste knivene ble laget av stein eller bein. Kunnskapen om bruk av metaller førte etter hvert til at knivene ble fremstilt av bronse, jern eller stål. Bladet i moderne kniver blir utført i hardt eller rustfritt stål eller av bløtt stål laminert med eggstål. Fremstilling av knivbladet kan omfatte prosesser som smiing, filing, herding, sliping og polering.

Skaftet kan være utført i stål, som en integrert del av kniven. Det kan også bestå av naturmaterialer som tre, horn, bein og lær, eller av syntetiske materialer. Skaftet blir da festet til bladets forlengelse, tangen, med lim eller bolter.

De fleste kniver har fast håndtak, men lommekniver eller foldekniver har hengslede blad som kan skjules i håndtaket. Foldes sammen kan også spisekniven kalt junge. Tønnekniven har også knivbladet skjult i skaftet når den ikke brukes.

Formen på kniven varierer etter bruksområde. Fiskerne kan bruke én type kniv når fisken bløgges, en annen til flekking. Storviltjegere har sine spesielle kniver, det har også soldater. Mange forskjellige kniver brukes i forbindelse med bearbeidelse, tilvirking og fortæring av matvarer. I de fleste hjem finnes ulike kniver som forskjærkniver, stekekniver, spisekniver, smørkniver, fruktkniver med mer. Barberkniver ble laget og brukt allerede i bronsealderen.

Sentrale produksjonsområder

Steder som er berømt for knivfabrikasjon fra eldre tid er Sheffield i Storbritannia, Solingen i Tyskland og Eskilstuna i Sverige. I Norge har kniver fremstilt ved småindustri på Toten vært av anerkjent kvalitet, det gjelder også kniver fra Geilo. Disse fremstilles nå fabrikkmessig både i alminnelig stål og i rustfritt stål.

Også i Norge har kniver vært i alminnelig bruk helt fra steinalderen, da de ble laget av flint og skifer. Nye materialer førte til en rekke varierende knivformer, med dolkelignende kniver og vanlige brukskniver som de mest kjente. Siden kniver var en svært vanlig handelsvare, har knivsmedkunsten utviklet seg etter de skiftende moteretninger.

I Norge har tollekniven hatt et bredt anvendelsesområde over lang tid. Formen på blad og skaft har ikke endret seg vesentlig fra yngre jernalder. I en tid da redskaper og kar for en stor del var laget av tre, ble kniven flittig brukt. Nå brukes den nok mer til å partere kjøtt og gjøre opp fisk enn til spikking og skjæring i tre.

Tradisjonelle norske kniver har en beskyttende slire, som gjerne blir laget i lær, ofte dekorert med skåret, pautet eller trykket mønster. Både slire og skaft kan ha holker av sølv. Kniver hørte til det vanlige mannsutstyret. Også bruk av tvislir er kjent, når et dobbelt sett kniver ble båret ved mer høytidelige anledninger. Det var en ære for en mann å ha godt og vakkert knivstell. Rettsdokumenter viser at kniven kunne sitte løst i sliren når menn i middelalderen eller tidlig nytid var samlet til ølgilde.

I samisk tradisjon er det gjerne brukt flere knivtyper. Den mest kjente er storkniven, som også er kjent som samekniv. Storkniven brukes til ulike formål som slakt, partering og hogging av kvist og kjerr. En duojár som jobber med horn-, bein og metallduodji lager kniver og knivslirer i samisk tradisjon.

Kjent er også den folkemedisinske bruken av en såkalt skakniv, kniv som har tatt liv, til å stoppe blod eller helbrede sår og andre sykdommer.

I moderne tid har fremstilling av kniver med tilhørende slirer blitt en populær hobby. Man bygger gjerne på lokale knivtradisjoner, som kan variere en god del fra landsdel til landsdel. Kniver av høy kvalitet har blitt et samleobjekt.