Bildegalleri
Josef Terboven
Beskrivelse av varen
Boken "Josef Terboven" av Berit Nøkleby. Utgitt i 2008. 328 sider. Heftet.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------------------------------------
Josef Terboven var en tysk nazistisk stats- og partitjenestemann, som er mest kjent for å ha vært «Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete», det vil si tysk rikskommissær for det okkuperte Norge i årene 1940–1945.
Terboven var Adolf Hitlers betrodde representant i Norge og styrte landet med diktatoriske fullmakter. Forholdet mellom Terboven og de norske NS-myndighetene, med Vidkun Quisling i spissen, var ofte anstrengt. Terboven benyttet ved flere anledninger sin uinnskrenkede myndighet til ekstreme tiltak mot norske motstandsfolk. Ved den tyske kapitulasjonen i 1945 begikk han selvmord.
Terboven ble født i Essen i Ruhr-distriktet i Tyskland. Etternavnet hadde familien fra slektsgården Dar Boven (’der oppe’, «Øvergård»). Etter å ha avsluttet nest øverste årstrinn på Humboldt-Realschule i Essen, meldte Terboven seg i mai 1915 frivillig til de tyske styrkene ved fronten under første verdenskrig. Han tjenestegjorde først i feltartilleriet, før han etter hvert kom over i de tyske Fliegertruppe. Han ble dekorert med Jernkorset i både andre og første klasse, og endte krigen som løytnant i reserven.
Etter krigen studerte han jus og statsvitenskap ved universitetene i München og Freiburg im Breisgau, men etter at faren døde vinteren 1920/1921, avbrøt han studiene og tok ingen eksamen, antakelig av økonomiske grunner. I stedet begynte som lærling i banken Essener Kreditanstalt. Her arbeidet han som bankfunksjonær fram til 1925, da han ble oppsagt som følge av dårlige tider og personalinnsparinger.
Allerede i 1923 hadde han meldt seg inn i NSDAP og blitt leder for partiets lokallag og SA-avdeling i Essen. Samme år deltok han i det mislykkede «ølkjellerkuppet» i München, som endte med at Adolf Hitler ble fengslet og NSDAP ble forbudt for en tid. I 1925 var Hitler igjen på frifot og kunne begynne reorganiseringen av partiet. Den nettopp arbeidsløse Terboven meldte seg inn igjen og fikk beholde sitt gamle partinummer, og fra nå av ble partiarbeidet både livsinnhold og levevei. Han åpnet en nasjonalsosialistisk bok- og tidsskriftbutikk sammen med andre partimedlemmer.
Utover 1920-tallet gjorde Terboven rask karrière i stat og parti. I 1928 ble han utnevnt til Gauleiter i Essen. Som Gauleiter stod han kommandomessig direkte under Hitler, og bare der Führer og partiets riksledere stod over ham i rang. I 1930 ble han valgt inn som representant for NSDAP i den tyske Riksdagen. To år etter den nazistiske maktovertakelsen i 1933 ble han i 1935 utnevnt til Oberpräsident der Rheinprovinz. Dermed representerte han i personalunion både parti og stat.
Terboven var kjent som en mann som ikke gikk av veien for konflikter, og som var i besittelse av en gjennomføringskraft inntil det hensynsløse. Disse egenskapene skulle snart gjøre ham både beryktet og forhatt da han i april 1940 ble innkalt til møte med Adolf Hitler og gitt oppdraget med å lede den sivile delen av det tyske okkupasjonsregimet i Norge.
Da tyske styrker angrep Norge 9. april 1940 og nordmennene valgte å gjøre motstand, ble Hitler rasende. Forslaget om å sende Terboven til Norge kan ha kommet fra Hermann Göring, som utenom partisamarbeidet i NSDAP kjente ham fra deres felles krigstjeneste i luftvingen med tilnavnet ‘Richthofen’ etter flygeresset Manfred Richthofen. Beslutningen ble fattet kort tid før Hitlers bursdagsfeiring den 20. april 1940, der også Terboven var til stede. Dagen etter foretok han sin første reise til Norge, og den 24. april 1940 ble hans stilling formalisert da Hitler samme dag opprettet Reichskommissariat Norwegen. I Hitlers forordning ble Terboven gitt diktatoriske myndigheter i en rolle direkte underlagt Hitler som Tysklands øverste sivile representant i Norge. Reichskommissariat Norwegen installerte sine kontorer på Stortinget, mens Josef Terboven tok i bruk kronprinsparets gård Skaugum som tjenestebolig.
Terboven ble sendt for å opprette et «legalt» norsk styre og trodde selv at oppholdet i Norge bare skulle vare en kort tid. Han betraktet det norske fascistpartiet Nasjonal Samlings fører, Vidkun Quisling, som lite dugelig, men måtte godta ham da riksrådsforhandlingene brøt sammen og Hitler insisterte på å gi Quisling en politisk rolle i det okkuperte Norge.
Den 25. september 1940 holdt Terboven en radiotale der han erklærte at forhandlingene var brutt, og konstaterte samtidig at kongehuset og regjeringen Nygaardsvold var avsatt. Administrasjonsrådets virksomhet skulle også opphøre, og styret av det okkuperte Norge skulle skje gjennom 13 kommissariske statsråder underordnet hans eget Reichskommissariat Norwegen. I talen understreket han at det bare fantes «bare én vei å gå» for det han omtalte som norsk «frihet og selvstendighet i videste utstrekning, (…) og den fører over Nasjonal Samling». De fleste av de nyutnevnte statsrådene tilhørte da også Quislings parti, mens Quisling selv først fikk en formell stilling i styret av Norge da han den 1. februar 1942 ble utnevnt til Ministerpresident. I realiteten var likevel nå som før Terboven ubestridt diktator i landet.
Terboven insisterte på å stå direkte under Hitler, og foreslo selv tittelen Reichskommissar. Ved sin egenrådighet skaffet han seg uvenner, og ble av mange oppfattet som en arrogant og fanatisk ledertype som mente målet helliget bruk av alle slags hensynsløse midler. Derimot virker han å ha hatt et greit forhold til Wehrmacht i Norge, til tross for at han flere ganger forsøkte å skaffe seg innflytelse også på det militære området, for eksempel da han i 1943 foreslo at det ble opprettet et «sikkerhetsområde» under sin egen ledelse i tilfelle alliert invasjon. Imidlertid ser Terboven ut til å ha avfunnet seg med at dette ikke ble noe av etter motstand fra den tyske militære ledelsen.
Den intelligente og beleste Terboven satte seg grundig inn i norske forhold, særlig når det gjaldt kommunikasjoner og næringsliv – alt som kunne bidra til den tyske krigføringen. Men hans store planer om utnyttelse av norske ressurser ble det lite eller ingenting av, fordi krigen etter hvert gikk Tyskland imot. I stedet måtte han konsentrere seg om å slå ned norsk motstand, for Hitler var nervøs for at den allierte invasjonen skulle komme i Norge og forlangte absolutt ro i området.
Rent «innenrikspolitisk» hadde Terboven selv ansvaret for mange av de tyske tilbakeslagene i Norge, men han beholdt hele tiden den reelle makten over det sivile okkupasjonsapparatet. Som øverste tyske sivile embedsmann i Norge hadde han ansvaret for grove overgrep mot den norske sivilbefolkningen. Han innførte unntakstilstand med dødsdommer i Oslo høsten 1941 (se melkestreiken) og Trondheim høsten 1942 (se unntakstilstanden i Midt-Norge). I april 1942 gav han ordre om å jevne bygda Telavåg med jorden og deportere den mannlige befolkningen som represalie for at to tyske politimenn var blitt drept i kamp der. Han var også ansvarlig for aksjonen mot universitetet i Oslo.
Det er ukjent hva slags rolle Terboven spilte under aksjonene mot de norske jødene høsten 1942, men det er lite trolig at aksjonene kan ha skjedd uten hans vitende og samtykke. Terboven dikterte personlig dødsdommer og represalier og satte i verk store razziaer, blant annet på Hardangervidda.
Josef Terboven (til venstre) og Wilhelm Rediess. Bilde fra Norsk biografisk leksikon. Rediess var øverste sjef for SS i Norge, og Terboven hadde som regel Rediess med på sine tjenestereiser rundt om i Norge. Terboven ville ha Rediess med på en selvmordspakt rett før den tyske kapitulasjonen trådte i kraft, men Rediess ventet ikke. Natten til 8. mai 1945 skjøt han seg i sitt rom på Skaugum, og natten etter sprengte Terboven både seg selv og liket av Rediess i stykker med dynamitt i bunkeren bak huset.
Da slutten på krigen nærmet seg, ivret Terboven for å bruke Norge som en siste skanse. Med Hitlers død falt hans verden i grus, og han gjorde ingenting for å redde seg selv. Han insisterte på å fortsette kampen under et møte med Hitlers etterfølger, storadmiral Karl Dönitz. 7. mai 1945 oppløste Dönitz Reichskommissariat Norwegen og avsatte Terboven, slik at samtlige tyske myndigheter var underlagt sjefen for Wehrmacht i Norge, general Franz Böhme, da Nazi-Tyskland kapitulerte.
Terboven tok avsettelsen med fatning, og med iskald ro forberedte han sin egen død i bunkeren ved kronprinsens bolig Skaugum i Asker, der der Reichskommissar hadde hatt sin residens siden juni 1940. 8. mai 1945 klokken 23.30, en halv time før den tyske kapitulasjonen trådte i kraft i Norge, tok Terboven sitt liv ved hjelp av en beholder med britisk sprengstoff.
Som person var Terboven mer teknokrat enn ideolog, selv om han med stolthet kalte seg selv en «gammel nazi». Han var også en mann som hatet å tape – i både stort og smått. Han brukte sine betydelige evner for å fremme partiets og det stortyske rikets sak, og nazibevegelsen og der Führer utgjorde det viktigste i hans verden.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 13.1.2025, 18:36 ・ FINN-kode: 370218850