Gerd Nyquist: "Stille som i graven"

Gerd Nyquist: "Stille som i graven"

Aschehoug, 1966. Innbundet

(Wikipedia): Gerd Nyquist (født Brænne; 1913–1984) var en norsk forfatter. Hun ble født den 15. mars 1913 i Christiania, som datter av Sverre B. Brænne, direktør ved Norsk Hydro. Familien bodde de første år på Majorstua, men flyttet senere til en villa i Vestre Aker. Gerd var eldste barn i familien, og hadde to yngre brødre. Henne yngste bror var flyver i marinen og ble drept under andre verdenskrig.

Nyquist var som barn elev ved Hallings pikeskole i Oslo. Senere ble hun elev ved Ris Gymnas.Allerede som nittenåring reiste hun utenlands for å studere journalistikk ved University of California. Gerd interesserte seg for sport og friluftsliv, og etter hjemkomsten fra USA skrev hun en artikkel for Aftenposten om amerikansk sport. I 1934 arbeidet hun som journalist i Norges Handels- og Sjøfartstidende. Senere i livet studerte hun historie ved Universitetet i Oslo.

Allerede som sekstenåring hadde Nyquist deltatt i, og vunnet, en skrivekonkurranse.

Nyquist debuterte i 1957 da hun deltok i Den store nordiske føljetongkonkurransen med romanen Måne over Munkeby. For romanen vant hun førstepremie og fikk 25.000 kr i premie. Dette var en konkurranse utskrevet av ukeblad i Norge, Sverige og Danmark, og de fikk inn rundt 150 manuskripter. Annik Saxegaard vant den norske annenpremien. Romanen Måne over Munkeby ble utgitt på dansk og islandsk, men er aldri blitt utgitt i Norge. Derimot ble romanen oversatt til nederlandsk.

Størst publikumsuksess hadde Nyquist med sine kriminalromaner. Hennes første kriminalroman, Avdøde ønsket ikke blomster fra (1960), ble umiddelbart en suksess og ble utgitt i Sverige og Danmark samtidig som den utkom i Norge. Den er senere også oversatt til finsk og tsjekkisk. Stille som i graven ble raskt oversatt til finsk, og er i nyere tid oversatt til tsjekkisk og russisk. I 1986 ble hennes krimdebut dramatisert av Edith Ranum for NRK Radioteatret. Nyquist skrev i 1982 selv et stykke for radioteateret, Tango sjalusi.

Begge hennes kriminalromaner fulgte en klassisk dramaturgi, og hadde den samme detektiven i hovedrollen. Hun ble av litteraturkritikere sammenlignet med sitt forbilde Agatha Christie. Nyquist skildret et miljø likt det hun selv tilhørte, et borgerlige miljø på Oslos vestkant. Nyquist skrev også flere kriminalnoveller.

Romanen Vokt dem for hunden ble til som en "kriminalstafett", der fem kjente, norske kriminalforfattere byttet på å skrive kapitlene. Dette var et initiativ som stod på trykk i Arbeiderbladet sommeren 1971. Nyquist skrev første del av stafetten. De andre forfatterene var André Bjerke, Bengt Calmeyer, Helge Hagerup og Kjell Arnljot Wig. Dette ble utgitt i romans form av Aschehoug i 1972. I 1977 var Nyquists novelle Ringen med i antologien Fem norske kriminalnoveller.

Nyquist var hele sin karriere tilknyttet Aschehoug forlag, men utga i 1963 en ungdomsroman på Gyldendal. Årsaken var at hun hadde sendt inn sitt manuskript, Ærbødigst 2B, til den store nordiske barne- og ungdomsbokkonkurransen, og som norsk vinner ble hennes bok utgitt på arrangør Gyldendals forlag. Det var den danske forfatterinnen Anne Holm som vant den nordiske førstepremien. Ærbødigst 2B ble også utgitt på finsk og tysk.

Nyquist forfattet to sakprosa-bøker som begge omhandlet soldater i krig. Fra perm til perm. Med Ola til Gaza var basert på brev hennes sønn og hans kamerater skrev til henne mens de var utstasjonert i Gaza som en del av DANOR-bataljonen. Hennes sønn Sverre tjenestegjorde sin verneplikt som ingeniør/soldat i perioden april – november 1959. Bataljon 99 var en gruppe amerikanske soldater av norsk herkomst som alle snakket norsk. Nyquist arbeidet i tre år med boken og reiste til Minneapolis og Washington, og hun var også tilstede ved 35-års-markeringen ved Omaha beach.

Nyquist påbegynte skrivingen av romanen Liljen på det mørke vann i 1963, men la vekk manuskriptet og tok det ikke frem før i 1980, men hennes arbeid med Bataljon 99 ble prioritert og hun la igjen vekk manuskriptet. Først sommeren 1984 fullførte hun romanen. Dessverre døde hun før hun fikk omarbeidet romanen slik hun ønsket. Forlaget utga romanen et halvt år etter hennes død, etter godkjenning av hennes sønn Arild Nyquist. Romanen handler om psykisk sykdom, sjalusi, ufrivillig barnløshet og selvrefleksjon.

I 1984 utkom André Bjerkes kriminalromaner i en omnibus-utgave, og Nyquist skrev i den anledning et essay som forord. Samme år skrev Nyquist også et kåseri til antologien Norsk puls som ble utgitt på Universitetsforlaget.

I sitt siste leveår var Nyquist redaktør for en novellesamling bestående av innsendte manuskript til en novellekonkurranse. Boken fikk tittelen Mørke Speil – 15 nye krim-historier i utvalg ved Gerd Nyquist. Hun rakk dessverre ikke å skrive forordet til novellesamlingen før hun døde, og hennes gode venn Nils Nordberg overtok derfor dette ansvaret. En av novellene i samlingen er skrevet av Philip Newth.

I 1984 oversatte Nyquist William Steigs barnebok Doktor De Soto.

Hun skrev selv på riksmål, men var en forkjemper for de ulike norske dialekter. Hun la ned mye arbeid i å skrive et realistisk språk for de ulike miljøer hun skildret. Særlig meget strev hadde hun med å få sjargongen riktig i sakprosaboken Bataljon 99, der flesteparten av hennes intervjuobjekter snakket engelsk med enkelte norske ord innblandet.

*** Fra min private samling. Overlevering kan avtales på Nøtterøy eller i Oslo sentrum (jeg er der av og til). Ved postforsendelse betaler kjøper porto.