"Maktkamp. Nye bilder fra et liv." - Reiulf Steen (signert)

Boken "Maktkamp. Nye bilder fra et liv." av Reiulf Steen. Signert av forfatteren. Utgitt i 1989. 278 sider.

Selges for 300,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------

Reiulf Steen var en norsk politiker som var Arbeiderpartiets leder i årene 1975–1981. Han var også stortingsrepresentant i perioden 1977–1992, statsråd to ganger og leder for AUF. Steen var kjent som en av Arbeiderpartiets ideologer og beste talere.

Reiulf Steen var nestformann i Arbeiderpartiet i årene 1965–1975 og formann i partiet fra 1975 inntil 1981 – da Gro Harlem Brundtland tok over ledervervet etter en dramatisk maktkamp. Steen var leder av Akershus Arbeiderparti fra 1983 til 1990.

Hans politiske karriere tok slutt i 1992, da han, mens han fremdeles var innvalgt på Stortinget, ble norsk ambassadør til Chile fra 1992 til 1996; deretter var han seniorkonsulent ved forskningsstiftelsen FAFO fra 1996 til 2000. Han var fra 1999 til 2001 leder av Europabevegelsen og leder i Norsk Folkehjelp fra 1999 til 2003.

For sin innsats i kampen for demokrati i Chile ble han i 1991 tildelt Bernardo O’Higgins Orden av første klasse.

Reiulf Steen var statsråd i to regjeringer. Han var samferdselsminister i Trygve Brattelis regjering fra 1971 til 1972 og handelsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1979 til 1981.

På Stortinget var Reiulf Steen først vararepresentant i årene 1961–1965. Han ble innvalgt som stortingsrepresentant for Oslo i årene 1977–1985, og så for Akershus i årene 1985–1992. Som leder av Steen-komiteen fra 1965 til 1971 øvde han stor innflytelse på utformingen av den videregående skolen i Norge. Komiteen hadde som oppdrag å utrede utdanningen for norske 16–19-åringer.

Han var formann i Utenrikskomiteen fra 1977 til 1979, og fra februar til oktober 1981. Han var også leder av Kirke- og undervisningskomiteen fra 1981 til 1985. I perioden 1985–1989 var han visepresident i Stortinget.

Steen kom fra et typisk arbeiderhjem i Hurum og begynte sin politiske karriere i Arbeiderpartiets ungdomslag der. 14 år gammel var han 1. mai-taler. Steens barndomshjem og oppvekstmiljø var preget av en intens klassebevissthet. Faren, som døde da Reiulf var sju år gammel, var fagforeningsformann og varaordfører i kommunen. Alle familiemedlemmene hadde i tur og orden verv i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

I det lokale arbeiderungdomslaget opplevde Reiulf Steen et tett sosialt fellesskap. «Det gikk så langt at det aldri kunne falle oss inn å velge partnere med tilknytning til andre partier. Det hadde vi forresten liten mulighet til, vi møtte dem aldri, de tilhørte en annen klasse og en annen verden,» skrev han mange år senere om tiden i AUF. Her fikk han organisasjonserfaring, lærte debatteknikk, retorikk og møteledelse – alt sammen nyttig for en samfunnsengasjert unggutt som tidlig måtte ut i arbeidslivet. Skolegang ble det nemlig lite av. Den gløgge guttungen fikk friplass på realskolen, men så var det slutt på den formelle utdanningen. Tenåringen begynte som arbeider på fabrikken der både far og bestefar hadde jobbet, Norsk Sprængstofindustri A/S. Et par år senere ble han imidlertid ansatt som journalist ved Fremtidens avdelingskontor i Kongsberg, og karrieren som pressemann tok til.

I løpet av noen få år som AUF-agitator og pressemann utviklet Reiulf Steen seg til å bli en ordets mester, en som begeistret andre gjennom sine store kunnskaper og sin glødende iver. «Vi befinner oss på den siden som gir liv, på den siden der hjertet banker: På venstre side,» forkynte Steen, og landsmøtet jublet. Ingen kunne som han tenne en forsamling, enten det gjaldt åpningen av jazzfestivalen i Molde eller et møte med trauste partifeller.

Han gikk gradene i partiapparatet, ble leder av Buskerud AUF, deretter sekretær og så leder av AUF sentralt i perioden 1961–1963. Han var bare 25 år gammel da han for første gang møtte i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Analytisk anlagt, glad i debatter, og med en brennende tro på verdien av fri meningsutveksling, var Reiulf Steen brobygger mellom generasjonene, en viktig bidragsyter til modernisering og til økt toleranse for pluralisme innen arbeiderbevegelsen.

Men de samme kvalitetene førte også til at det titt og ofte stormet rundt ham. Mange oppfattet ham som farlig rød og radikal; Haakon Lie ga ham merkelappen «kommunistisk halvjomfru» for hans freidige tvisyn. Andre har hevdet at den venstreopposisjonelle Reiulf Steen simpelthen var et «fantom», en «image».

Steen fortalte selv at han faktisk bare én eneste gang stemte mot flertallet i stortingsgruppen, og det i en ubetydelig sak. En kommentator beskrev ham som «krysningen av apparatsjik og opprører, den troende tvileren». Denne dualiteten bidro til Steens posisjon i Arbeiderpartiet og norsk politikk både som brobygger og uromoment.

Hans største bragd var utvilsomt at han etter EF-avstemningen i 1972 med sin utstrakte hånd til EF-motstanderne lindret motsetningene i partiet. Men bare noen få år senere gikk partiet under hans ledelse inn i en av sine mest opprivende og destruktive perioder. I 1975 ble Steen partiformann, mens Odvar Nordli overtok som statsminister i 1976. Dette delte lederskapet fungerte etter hvert dårlig. Det utviklet seg også et motsetningsforhold mellom Steen og Gro Harlem Brundtland, partiets nye statsminister og leder fra 1981.

Steen beskrev selv den intense maktkampen i Arbeiderpartiet med uvanlig åpenhet, blant annet i boka Maktkamp fra 1989. Partiuroligheter, sykdom og en noe uryddig livsførsel med blant annet høyt alkoholforbruk var medvirkende årsaker til hans avgang som leder i 1981. En bidragsyter til Steens fall var en utro venn, Arvid Engen (1924–1996), kjent som «møbelhandleren på Jessheim». Engen hadde latt kompromitterende brev og lydbånd fra tidligere år tilflyte offentligheten, men Engen hadde liten politisk innflytelse utover sitt bekjentskap med Steen.

Steen var sterkt engasjert i internasjonal politikk. Han var blant annet leder av styret i International Anti-Apartheid Movement i mer enn 30 år, fra 1961 til 1992, som arbeidet for å oppheve apartheidpolitikken i Sør-Afrika.

Steen var også visepresident i Den Sosialistiske Internasjonale fra 1978 til 1983 og leder av Sosialistisk internasjonales Chile-komité fra 1975 til 1990. Han var også formann i den internasjonale gruppa som meglet mellom Argentina og Storbritannia etter Falklandskrigen i 1982. Steen giftet seg i 1980 med chilenske Inés Vargas, som hadde sittet i regjeringen til Salvador Allende før kuppet i 1973.

Reiulf Steen var norsk ambassadør i Chile i årene 1992–1996. Etter hjemkomsten fra Chile var han en tid tilknyttet forskningsstiftelsen FAFO. Han var også en flittig deltaker i den politiske debatt gjennom artikler i dagspressen og utgivelse av flere bøker. «Hva er det med den mannen?» spurte Jon P. Knudsen i Fædrelandsvennen da en av Steens bøker kom ut, og svarte selv: «Rett og slett at han har en egen evne til å skrive om det som angår oss alle med utgangspunkt i seg selv og sine erfaringer gjennom et langt og fargerikt liv.»

Forfatterskap:

Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (1979)

Der hjertet banker (1986)

Inés – og det elskede landet (1988)

Maktkamp (1989)

Nye utfordringer 1965–1989, bind 6 av Arbeiderbevegelsens historie (medforfatter)

Beretninger (1998)

Underveis (1999)

Jordskjelv (2000)

Ørnen har landet (2003)