Oljemaleri «Lav sol ved elv på Jæren» (Orreelva), Odd-Geir Hadland

Oljemaleri «Lav sol ved elv på Jæren» (Orreelva), Odd-Geir Hadland

Størrelse: 46,9x56,7 cm m ramme (30,5x40,2cm)

Åpen for seriøse bud.

-Se flere nydelige oljemaleri & annonser fra meg klikk på linken "Berge Opstad Rugland" oppe til høyre.

ODD GEIR HADLAND

FØDT 26. mars 1944, Valand i Lund, Rogaland

H. er utdannet lærer og har ved siden av sitt kunstneryrke undervist ved Vaulen barneskole i tiden 1965–1978. Fra 1978 har han arbeidet som kunstner på heltid. H. har illustrert flere bøker og tidsskrifter. Særlig kjent er hans vel 30 tusj-pensellandskaper til Johs. Gill: Eg veit meg ein fjord. H. arbeidet til å begynne med bare med pennetegninger. Siden gikk han over til pensel i sort/hvitt. Gjennom eksperimentering med fargetusj på et spesielt svensk trykkpapir fattet han også interesse for akvarell. H. er sparsom i bruk av farger. Koloritten går i duse jordfarger som helst hører våren og høsten til. Han arbeider i en blandingsteknikk der et voksunderlag er med å gi en del av akvarellene en krakeleringseffekt. De siste årene har H. gått over til vanlig akvarellteknikk. Karakteristisk for H.s arbeider er hans meget tynne og fine penselstrøk. Selv om H. ikke har gjennomgått noen formell kunstutdannelse, merker man tydelig i hans arbeider beundring og påvirkning fra engelske malere som Turner og Constable, den amerikanske maleren Andrew Wyeth og ikke minst fra Lars Hertervig. Formspråket har hele tiden vært naturalistisk. Likevel blandes realistiske studier av lys og luft med romantisk stemningsladede og idylliske skildringer av natur og miljø. Som titlene i hans tegninger og akvareller forteller, henter H. sine motiver og inspirasjon fra Jæren, Sunnhordland og Gudbrandsdalen. Landskapsbilder dominerer hans produksjon. Her setter han gamle, falleferdige små hus, låver og gårdsbruk. H. holder seg hovedsakelig til det lille format og arbeider nitid med detaljene. Hans intimlandskap uttrykker likevel vide utsyn og perspektiver.

Familierelasjoner

Sønn av

Bergit Bråtveit (f. 1915)

Leif Hadland (f. 1910)

Gift med

Stavanger, 1968 med Wenche Lamo

Bosatt (pr 1982-1986)

Stavanger

Utdannelse

Lærerskole

selvlært som kunstner

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Stavanger kommunes kulturstip. 1977

Statens reisestip. 1979. Studiereiser England 1977, -78, -80

Hellas 1979 og -80

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre

Medlem Bildende Kunstneres Forening Rogaland, styremedlem 1975–78

Tegneforbundet

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

Haugesund Billedgalleri

Nasjonalgalleriet, Oslo

Stavanger Faste Galleri

Göteborg Konstnämnd

Oslo kommunes kunstsamlinger

Oslo Kulturutvalg

Riksgalleriet

Illustrasjonsarbeider

Johs. Gill: Eg veit meg ein fjord, Stavanger 1975

Nordmanns-Forbundets Julenummer 1975

P. Thomsen: Arne Garborg, Norges Jul

K.A. Lye (red.): Jærboka, Ås 1981, bd. 1 og 3 (eget forlag)

Utstillinger

Separatutstillinger

Stavanger Kunstgalleri, 1976

Gall. Dobloug, Oslo, 1976

Gall. Buttekvern, Brumunddal, 1977

Tegneveggen, Kunstnernes Hus, Oslo, 1978

Images of the North, San Francisco, 1979

Gall. Dobloug, Oslo, 1980

Kollektivutstillinger

Høstutstillingen, Oslo, 1974-1980

Vestlandsutst., 1973

Vestlandsutst., 1975

Vestlandsutst., 1977

Bildende Kunstneres Forening Rogalands jubileumsutst., 1976

Tegnerforbundet Vårutst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1977

Gall. Pinxit, Göteborg, 1978

Vandreutst. av tegninger, Kina, 1979

Norsk landskap i akvarell, Gall. Dobloug, Oslo, 1979

7 tegnere, Gall. Dobloug, Oslo, 1979

Litteratur

Stavanger Aftenblad, 27.09.1974

L. Chr. Sande, Rogalands Avis, 01.11.1975

Rogalands Avis, 19.11.1975

P. Thomsen, Stavanger Aftenblad, 13.12.1975, (ill.)

S. Wiik, Aftenposten, 20.12.1975

H. Riis, Rogalands Avis, 27.02.1976

H. Riis, Rogalands Avis, 27.03.1976

Aftenposten, 26.11.1976

Stavanger Aftenblad, 19.03.1976

Stavanger Aftenblad, 23.06.1976

Stavanger Aftenblad, 07.10.1976

Stavanger Aftenblad, 26.11.1976

Stavanger Aftenblad, 01.12.1976

E. H. Johnsrud, Aftenposten, 04.12.1976

P. Grøtvedt, Morgenbladet, 06.12.1976

H. Flor, Dagbladet, 11.12.1976

Kunst og Kultur, 1976, s. 50 og 52

H. Smedvik, Stavanger Aftenblad, 22.01.1977

Stavanger Aftenblad, 23.03.1977

Hamar Dagbladet, 11.11.1977

Hamar Arbeiderbladet, 11.11.1977

T. Gaathaug, Brumunddølen, 12.11.1977

O. K. Solberg, Hamar Arbeiderbladet, 15.11.1977

F. Aa. Andersen, Hamar Arbeiderbladet, 18.11.1977

Jærbladet, 22.11.1977

Kunst og Kultur, 1977, s. 56 og 166

Rogalands Avis, 08.04.1978

Stavanger Aftenblad, 08.04.1978

Stavanger Aftenblad, 12.05.1978

Stavanger Aftenblad, 20.05.1978

Stavanger Aftenblad, 29.05.1979

P. Grøtvedt, Morgenbladet, 04.09.1979

E. Egeland, Aftenposten, 13.09.1979

Kunst, Oslo, 1979, hefte 5, s. 32 (ill.)

Stavanger Aftenblad, 21.10.1979

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 410

Rogalands Avis, 04.10.1980

Stavanger Aftenblad, 10.10.1980

P. Grøtvedt, Morgenbladet, 14.10.1980

R. Ovrum, Farmand, 18.10.1980, (ill.)

Orreelva

Vernegrunnlag: Kystnær beliggenhet på Jæren. Vassdragets elver og vann med tilhørende våtmarksområder er sentrale deler av et variert og særpreget landskap som strekker seg fra heiområdet innenfor kysten til utløpet i havet. Kystprosesser, elveløpsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Dette er et av fire vernede kystvassdrag som drenerer til kystlinjen mellom Egersund og Stavanger. Vassdraget har utløp i havet sør for Revtangen.

Vassdraget drenerer hovedsakelig jordbruksarealer på sentrale deler av Jæren. Noen få tilløpsbekker kommer fra heiområdet i øst. Her ligger Njåfjellet og Åsvatnet som er de største sammenhengende friluftsarealene i nedbørfeltet. På flaten ut mot havet ligger de tre store vannene, Orrevatnet, Horpestadvatnet og Frøylandsvatnet. Alle tre lokalitetene er viktige våtmarksområder for fugl. Orrevatn er den største innsjø på Jæren. Vannet er kjent for sin store sikbestand og rike fugleliv. Vannet er grunt, omgitt av dyrket mark og beiteland, og får en ikke ubetydelig næringstilførsel fra landbruksområdene omkring. Utløpsområdet har et særpreget landskap som domineres av sanddyner i de ytterste delene.