Veien opp til gullstolen Av Ivar Ballangrud ( 1948 )

Ivar Ballangrud var en norsk skøyteløper. Han var verdens beste hurtigløper utover i 1930-årene, med fire olympiske mesterskap og fire VM, fire EM og fem NM allround, en seiersliste ingen andre norske skøyteløpere kan vise til. I 1936 vant han NM, EM, VM og tre gull- og én sølvmedalje i OL. Han var eldstemann i den berømte Hadelandstrioen (Ballangrud, Hans Engnestangen og Michael Staksrud), som i alt tok 14 internasjonale allround-titler.

Ballangrud har sju olympiske medaljer. Bare Sixten Jernberg og Bjørn Dæhlie har flere på herresiden. Han ble olympisk mester på 5000 meter i 1928 og på 500 meter, 5000 meter og 10 000 meter 1936. Dessuten tok han OL–sølv på 10 000 meter i 1932 og på 1500 meter i 1936, og OL-bronse på 1500 meter i 1928. Han ble verdensmester i 1926, 1932, 1936 og 1938, og tok dessuten fire VM-sølv (1928, 1929, 1930, 1935) og tre VM-bronse (1931, 1933, 1934). I alt tok han 15 distanseseirer på 1500 meter (4), 5000 meter (7) og 10 000 meter (4) i VM. Han ble europamester i 1929, 1930, 1933 og 1936, og tok EM-bronse i 1927 og 1938 og 12 distanseseirer i EM. Ballangrud ble norgesmester i 1926, 1929, 1930, 1936 og 1939.

Han satte fem offisielle verdensrekorder: på 3000 meter (4.49,6), 10 000 meter (17.14,4 i Davos i 1938) og tre på 5000 meter (beste tid 8.17,2 på Frogner stadion i 1936). Dessuten satte han norske rekorder på 1000 meter, 1500 meter, 3000 meter og 5000 meter.

En bauta over Ivar Ballangrud er reist på Jevnaker. Han utga boken Veien opp til gullstolen (1948).