Ninas barn. Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo.

Boken "Ninas barn. Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo." av Nina F. Grünfeld og Espen Hol,. Utgitt i 2015. 227 sider.

Selges for 100,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

"I 1938-39 ankom to grupper jødiske flyktningbarn via Nansen-hjelpen til Norge. Alle var under ti år, underernærte og uten familie. De kom fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. En av dem var gutten Berthold Grünfeld, senere far til Nina, bokens ene forfatter. De norske jødene etablerte et hjem for dem i Holbergs gate 21. Her skulle de bo til det var trygt å vende tilbake. Bestyrer ble Nina (født Hackel) Hasvold, en sterk kvinne fra en russisk flyktningfamilie i Berlin, som ved en rekke tilfeldigheter endte opp i Oslo i årene før krigen. Hun skulle bli som en mor for Berthold og de andre barna. Høsten 1942 klarte en håndfull kvinner og menn å redde alle 13 barn trygt over grensen til Sverige. Hvem var disse hjelperne? Hvem var barna? Hvordan gikk det med dem senere i livet? Boken bygger på et rikt kildemateriale, bl. a. brev barna skrev, memoarer fra ankomsten deres til Norge og om den farlige flukten til Sverige. NINAS BARN blir også en dokumentarfilm som vises på NRK høsten 2015. Nina Grünfeld har laget filmen."

- - - - - - - - - - - - - - - -

Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Av totalt rundt 2 100 jødiske personer ble over 770 deportert til utryddelsesleirer på det tyskokkuperte kontinentet, der det store flertallet av dem ble drept. Kun et trettitall jøder overlevde deportasjonen fra Norge. I alt døde over 760 i jødeforfølgelsene i Norge og det utgjorde over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske leirer under krigen.

De første okkupasjonsårene var de antijødiske aksjonene i liten grad planmessige. Fra sommeren 1941 fikk jødeforfølgelsene et mer systematisk omfang, og i 1942 måtte alle jøder registrere seg. I oktober og november 1942 kom systematiske arrestasjoner av alle jøder i Norge, og fangene ble sendt til Auschwitz, der de enten ble gasset i hjel eller arbeidet til døde, andre ble sendt til Sachsenhausen hvor de led samme skjebne. Arrestasjon og internering av jødene ble utført av norsk politi med bistand av Hirden og Germanske-SS Norge. Jødenes eiendommer i Norge ble beslaglagt av NS-regimet og i mange tilfeller solgt billig til frontkjempere og NS-medlemmer.

Rundt 60 prosent av de norske jødene overlevde krigen. De overlevende hadde i hovedsak flyktet til Sverige, særlig høsten 1942 da de systematiske massearrestasjonene begynte. Mange av jødene som kom seg til Sverige, tjenestegjorde i norske og allierte politi- og militæravdelinger senere i krigen.

I rettsoppgjøret etter krigens slutt var Vidkun Quisling den eneste nordmann som ble tiltalt for medvirkning til drap. Andre ble tiltalt bare for medvirkning til deportasjonene. Ingen norske politifolk ble dømt for slik medvirkning. Mange av jødene som overlevde slet med å få tilbakeført inndratte formuer og eiendeler. Dette fikk liten oppmerksomhet i norsk offentlighet i etterkrigstiden. Etter Skarpnesutvalgets rapport besluttet Stortinget i 1998 å gi både kollektiv og individuell kompensasjon for de norske jødenes økonomiske tap. Den kollektive kompensasjonen førte blant annet til opprettelsen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.