Kristansund bombes - 2 aviser fra desember 1944

2 originale utgaver av avisen Sandefjords Presse fra hhv. 13. og 14. desember 1944. Med artikler om bombingen av Kristansund N.

Selges for 80,- kroner

Porto: 36,- kroner (sendt som brev)

------------------------------------------------------------------------------------------------

https://www.tk.no/kristiansund/nyheter/terje-overlevde-hans-mor-ble-drept/s/5-51-7939

Fredag var det 70 år siden tragedien rammet beboere på Nordlandet i Kristiansund.

Bombene fra det britiske flyet traff bolighus i Dalegata i stedet for målet i Nordsundet. 12 mennesker ble drept og mange ble hardt skadet.

Men i de redselsfulle minuttene da hus ble blåst i filler og satt i brann, skjedde også små mirakler. Terje Søvold, i dag 73 år gammel, er et eksempel på det.

Hans mor, Birgitte Othilie, tok ham med ned i kjelleren i huset i Dalegata 59 da flyet ble observert og flyalarmen gikk.

Også naboer søkte til den samme kjel leren. Det var det offisielle tilfluktsrommet i gata og vinduene her var kledd igjen med stålplater.

VIDEO: Edel Kvistnes opplevde bombingen av husrekka i Dalegata i 1944. I 1995 ble hun intervjuet av TVNordmøre om tragedien. Hun var 40 år i 1944 og mistet begge barna sine. Se intervjuet i videovinduet til høyre (eller klikk her hvis du leser på mobil). Innslaget er fra serien Kristiansund i krig.

Falt ned på gulvet

Klokka var 08.15 om morgenen og skoleelever var på vei til Gomalandet skole da luftartilleriet spilte opp. Noen løp til tun nelen, andre løp til tilfluktsrommet.

– Jeg husker jeg satt på fanget til mor. Så smalt det. Alt ble mørkt. Jeg falt ned på gulvet og begynte å gråte da jeg slo kneet mitt. Det er mitt minne om det som hendte. Alt det andre er jeg blitt fortalt om i ettertid, sier Terje Søvold.

I dag bosatt på Storbakken på Frei.

– Det ble sagt at ingen bomber traff huset hvor vi oppholdt oss, men en bombe skal ha falt i bakgården. Min mor ble drept momentant, sa de. Hennes søster Lydia døde to måneder senere av skadene.

Terje selv skal ha klart å krabbe ut av det sammenraste huset på egen hånd.

– Jeg skal ha blitt tatt imot av min eldre bror da jeg kom krypende ut av et hull i veggen. Om han hadde vært sammen med oss i kjelleren eller om han hadde kommet til etterpå, vet jeg ikke.

Det oppholdt seg 12–13 mennesker i kjelleren. Seks av dem døde.

Hva var målet?

Terje har ett eneste bilde hvor han og moren er fotografert sammen.

– Bildet er tatt nede på tankanlegget ved Nordsundet. Her var min far Kaspar Olai bestyrer. Grisen på bildet er en av tre griser som min far fôret opp. De var matauk for familien. Det sto ei tønne med saltet flesk i kjelleren da bombene falt. Flesket ble ødelagt av brannen og måtte kastes.

I alle år siden har det vært uklart hva som var målet til det engelske flyet.

Var det den tyske båten på slipp ved Sterk oder? Var det tankanlegget? Var det Nordsundbrua? De fleste teorier går på at den tyske båten var målet.

– Engelske fly raidet norskekysten nesten hver dag på denne tida. Tyskerne var i ferd med å trekke soldater sørover fra Nord- Norge, og de allierte fryktet at soldatene etter hvert ville bli satt inn på Vestfronten. Engelske fly jaktet derfor på båter for å forhindre troppetransport sørover, sier pensjonert journalist i Tidens Krav, Ole Kristian Stokke. Han har forgjeves forsøkt å få innsyn i engelske arkiver.

Bengt Eriksson, som siden 1985 har bodd i et av husene i Dalegata hvor to døde, var i kontakt med den engelske ambassaden da han skulle skrive en sak i forbindelse med 45-årsmarkeringen.

– Der var det ikke noe svar å få.

50 mann var i jobb på Sterkoder da bombene falt. Da skytingen begynte, løp arbeiderne vekk båten på slippen. Hadde bombene truffet verkstedsområdet, kunne langt flere blitt drept ifølge Sterkoders jubileumsbok.

Fullsatt kirke

Minnene kommer tilbake hos Terje Søvold når han ser gjennom gamle familiebilder.

– Etter bombingen ble jeg sendt til min tante Ruth Hoem i Eidsvåg. Her var jeg en god stund. Jeg kan ikke huske om jeg var til stede i begravelsen.

Det er sagt at verken før eller senere har en begravelse i Kristiansund samlet flere. Kirka var fullsatt og mange fikk ikke plass inne i kirka da det var fellesbegravelse for ni av de drepte.

Det ble brukt både lastebiler og hestevogner for å frakte kistene til gravstedet.

Tung tid

Terje sier det var en tung tid for ham da han kom tilbake til Kristiansund. Han og faren fikk først husvære på Gomalandet.

Hans to brødrene Kristian Ingvar og Leif Bastian var henholdsvis 22 og 20 år eldre og begge reiste fra byen. Søsteren Kirsten Beate, som var ni år eldre, reiste til Oslo for å utdanne seg som sykesøster.

Han ble dermed nøkkelbarn som måtte klare seg selv hele dagen. Faren jobbet fra åtte til seks, og hadde også ofte overtid.

– Å komme hjem til et mørkt og kaldt hus hver dag var ikke bare lett. Det var kanskje på grunn av dette at jeg fikk begynne på skolen allerede som seksåring.

Etter hvert flyttet de til et kommunalt bygg i Dalegata 55.

– Jeg regner med at vi fikk leilighet der fordi far skulle ha kort vei til tankanlegget. Familien Oldervik var snille naboer som jeg kunne oppsøke slik at jeg slapp å være alene hele dagen.

I gutteårene utviklet han epilepsi, og kunne ha fem-seks anfall bare i løpet av ei natt.

– Legene trodde at det som skjedde under bombingen kunne ha forårsaket sykdommen. For meg ble derfor en tung tid. Min far prøvde en siste utvei. Han skrev til en kjent amerikansk forkynner, William Branham, for å få ham til å be for meg. 13 år gammel ble jeg frisk, og det ser jeg på som et Guds under.

To søsken døde

Edel og Konrad Kvistnes mistet barna Turid (6 år) og Knut Fredrik (7 år). Trolig hadde de ikke rukket å komme ned i tilfluktsrommet da det smalt. Datteren Julie, som var 11 år, kom nesten uskadet ut ifra kjelleren.

Hun var på vei til skolen da flyalarmen gikk. I stedet for å søke beskyttelse i tunnelen som mange andre, løp hun hjem for å være hos sin mor. Der fikk hun beskjed om å gå ned i kjelleren.

– Der ble jeg sittende på en benk. Smellet hørte jeg ikke, men jeg så grunnmuren bevege seg. Planker og mye annet falt ned. Etterpå viste det seg at hele huset var sprengt i filler over hodet på meg, sa hun i et intervju med Tidens Krav for ti år siden.

7 år gamle Eli Olsen som bodde i Dalegata 60 på motsatt side ble også offer. Her oppholdt også 59-årige Emma Morkestrand seg. Hun ble også drept. De andre som døde var de tilreisende 26 år gamle Gudrun Tøsse fra Vevang og Lydia Hoem fra Eidsvåg. Også Edit Johanne Elgenes, 27 år, Jenny Fred rikke Kristensen, 43 år, Birgitte Othilie Søvold, 44 år, Gyda Marie Garshol, 51 år, Hjalmar Pedersen, 54 år, Ida Hammerås, 55 år, omkom.

Julie Kvistnes Rønninghaug betegnet det som et mirakel et hun slapp nesten uskadd fra angrepet. Det skjedde et like stort under i villaen til Hammerås og Kjelle, i Kastanjelunden ovenfor Dalegata.

Lenge etter at redningsarbeidet var startet, ble det hørt barnegråt fra ruinene. To måneder gamle Odd Hammerås lå under det sammenraste taket. Soldater og sivile fikk med håndmakt løftet deler av taket og en soldat krøp inn og hentet babyen ut. Alle trodde han var hardt skadet fordi barnevogna som sto på utsida var farget rød. Men det viste seg å være ketsjup, ikke blod! Det skrev Bengt Eriksson om i Romsdalsposten i 1989.

Lars Eide var 22 år gammel i 1944. I et leserinnlegg i Tidens Krav 50 år etter bombingen, beskriver han detaljert om hendelsen.

Både han og faren tilhørte det frivillige luftvern, og begge iførte seg hjelmene og sprang ut da de hørte skyting mens de satt ved frokostbordet.

Redningsarbeid

Han løp først ned i Dalegata og hjelp noen av de tilskadekomne. Deretter ble han bedt om å skaffe bil og løp til nærmeste telefon. Han fikk da beskjed om at tyskerne ikke ville frigi verken brann- eller sykebiler før de så om de trengte dem selv.

Han opplyste at han var med da Odd Hammerås ble hentet ut. Videre deltok han i grave arbeidet for å hente de to Kvistnes-barna ut fra ruinene. Et kompani marinesoldater var på utmarsj da flyangrepet kom. De søkte beskyttelse i tunnelen. Deretter deltok de i redningsarbeidet og gjorde en uvurderlig innsats, er det sagt i ettertid.

En annen som hjalp til med redningsarbeidet var Per Olsen. I et intervju med Romsdalsposten i 1989 opplyste han at han befant seg i tilfluktsrommet hvor seks ble drept. Han løp direkte ned til brannstasjonen på Nordlandet for å varsle. Der traff han stasjonsmester Gjølme og det første han sa var: «No må du komma, for det brinn hjem te dæ». Gjølme bodde nemlig i nummer 61. Det siste huset på rekka. Han husker også bergingen av babyen fra boligen i Kastanjelunden.

Fryktelig katastrofe

«Fryktelig katastrofe heimsøkt Kristiansund. Alliert fly bomber tettbygget strøk på Nordlandet», hadde nazifiserte Romsdalsposten som oppslag dagen etter.

«Det ble utspilt rystende scener, idet flere satt innesperret i kjellerne mens husene styrtet sammen og kom i brann. Det ble således gjort fortvilte forsøk på å berge en kvinne som satt innesperret i en kjeller, men dessverre uten resultat», skrev avisa videre.

Romsdalsposten stiller også spørsmålet: «Er det ren terror, og blir slike angrep foretatt med kongelig velsignelse? Er det utelukkende de vestlige alliertes mening å skape nød, savn og elendighet blant sivil befolkningen i et land som fra deres side militært for alltid er avskrevet?»

- - - - -

Kristiansund er en kommune i Møre og Romsdal fylke som ligger på øyer ved utløpet av de store fjordene på Nordmøre. Kristiansund ble opprettet som bykommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret etter å ha vært ladested fra 1631 og kjøpstad fra 1742.

Kristiansund hadde uendrede grenser frem til 1964. Da ble Dale krets av daværende Bremsnes kommune på øya Nordlandet med 963 personer sammen med Grip, Norges minste kommune med 131 innbyggere, slått sammen med Kristiansund. Kristiansund fikk sine nåværende grenser i 2008, da Frei og Kristiansund ble slått sammen. Den nye kommunen har et areal på 87 kvadratkilometer og hadde ved sammenslåingen et innbyggertall på 22 661.

Kristiansunds grenser til nabokommunene går alle i sjøen: i Bremsnesfjorden/Kvernesfjorden mot Averøy i vest, i Freifjorden mot Gjemnes i sør og Tingvoll i sørøst og i Talgsjøen mot Aure i nordøst.