"Menneskeverd og tomannsrom" - Berit Øksnes

Boken "Menneskeverd og tomannsrom" av Berit Øksnes. Utgitt i 2014. 54 sider. Heftet. Skrevet hilsen på forsatsbladet.

Selges for 40,- kroner

Porto: 36,- kroner (sendt som brev)

------------------------------------------------------------

Sikta er en grunnkrets i Blakstad delområde av Asker kommune. Grunnkretsen er oppkalt etter den tidligere husmannsplassen Sikta, som lå under Blakstad gård. Husmannsplassen har igjen sitt navn enten fra siktemøllen som lå ved Blakstadelva om lag 250 meter mot nordøst, eller fra utsikten på stedet.

Sikta sykehjem ble grunnlagt i 1960 av ekteparet Ellen og Sigurd Øksnes. Dette var et moderne privat sykehjem med utspring i diakonibevegelsen, med 25 plasser for schizofrene menn. I 1981 ble sykehjemmet solgt til Akershus fylke. Institusjonen lever i dag videre som en avdeling av Asker disktriktspsykiatriske senter.

- - -

Berit Øksnes (født 13. april 1959) er politiker (KrF) og luthersk prest i Den norske kirke. Hun ble sokneprest i Skiptvet i Østfold i 1993. Hun var statssekretær for KrF i Kultur- og kirkedepartementet i Bondevik II-regjeringen fra 2001–2005. Hun var nominert til bispestilling i Møre i 2008. Øksnes har sittet i styret for Misjonshøgskolen siden 2006, og hun ble valgt leder i 2008. Hun har også vært nestleder i Presteforeningen. Den 29. august 2010 ble hun innsatt som prost i Asker prosti.

- - -

https://www.budstikka.no/nyheter/kultur/kirken-i-asker-og-barum/asker-prosten-vokste-opp-med-25-schizofrene-menn/s/5-55-780792

Asker-prost Berit Øksnes (59) minnes barndommens julaften. Hun vokste opp sammen med 25 schizofrene menn på Sikta sykehjem. Da var det naturlig at de også feiret jul sammen.

Foreldrene, Ellen og Sigurd Øksnes, tok opp private lån, bygde, drev og bodde på Sikta sammen med familien fra 1960 og frem til 1973.

Hun forteller om luktene; julebakst, røyk og såperent etter julevasken. Men det hun aller mest vil fortelle er hva foreldrene drev med.

– Jeg ønsker å finne ut hva som fikk dem til å bygge dette hjemmet, fylle det med innhold og flytte inn sammen med disse karene og med to små barn.

Hun var bare ett år da de flyttet inn i sidebygningen ved det nybygde sykehjemmet. Foreldrene var 31 år, han var fersk diakon, som ønsket bedre omsorg for psykisk syke. Frem til da hadde schizofrene vært på legd ved gårder eller på store institusjoner, hvor 18 kunne dele rom, og beboerne ble tiltalt med nummer. På 1950-tallet skrev Norsk Sykepleierforbund til Stortinget og regjeringen og krevde endringer.

– De små private sykehjemmene som dukket opp var med å bedre tilstanden for psykisk syke, sier Øksnes.

På Sikta hang karene opp private bilder, var med på ferie til Syden, fikk lønn for arbeidet de gjorde ved verkstedet og de hadde klesbudsjett.

– De fikk pene klær slik at de kunne være med ut på tur. De fikk menneskeverd, oppsummerer hun.

– Det var vel også utfordringer for en liten jente i et slikt miljø?

– Jeg trivdes godt. Jeg var med på det som skjedde, og hadde trygge, gode foreldre, sier hun.

Pasientene ble medisinert. De var rolige, men de som ikke klarte å leve med åpne dører, ble flyttet tilbake til Blakstad sykehus.

–Omsorg på en ny måte

– Men hva var drivkraften til dine foreldre?

– En kollega forteller om nestekjærlighet. De ville se hver enkelt. Karene ble tiltalt med navn. De fikk menneskeverd og tomannsrom, sier Øksnes.

Dette ble også tittelen på heftet hun har utgitt om barndomsopplevelsene på Sikta.

Arnfinn Holten, som var direktør på Blakstad sykehus fra 1987, beskriver Øksnes som pionérer, og at arbeidet deres bedret situasjonen for denne typen lang tids syke.

– De ga omsorg på en ny måte. På Sikta levde de som en stor familie, da var det også naturlig å feire jul sammen, sier han.