De nordiske land under Napoleonskrigene - Ingvar Austad

Lyche Drammen 1977. 87 sider. Hefta. fin

Austad

Amatørhistoriker, utga fra sin bolig i Erik Børresens gate 27 fire historiske/lokalhistoriske bøker: «Eikerbygda» (1974), «De nordiske land under Napoleonskrigene» (1977, Lyche), «Erulerne» (1982) og «Germanernes urhjem» (1984), påsto i førstnevnte bok at det var Baudmodr (vikingen Torbjørn Lokes far og stamfar for Sturlasonætten på Island) som førte Hoen-skatten til Eiker

fra wki

Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléons Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Det russiske keiserdømmet på den andre. Det var en periode med fransk herredømme over det meste av det kontinentale Europa.

Danmark-Norge var sammen med Portugal de siste nøytrale statene i Europa. Nøytraliteten var en fordel, fordi Danmark-Norge fikk gode handelsbetingelser og den norske eksporten økte. Storbritannia forsøkte å avgrense den nøytrale handelen med Frankrike, mens Danmark-Norge lot franske kapere bruke norske havner som baser for angrep på britiske handelsskip. Dette førte selvsagt til misnøye hos britene. I desember 1800 dannet den dansk-norske regenten, kronprins Frederik (fra 1808 kong Frederik VI av Danmark og Norge) et væpnet nøytralitetsforbund med Russland og Sverige. Dette førte til at britene våren 1801 sendte en ny flåtestyrke mot Danmark, der de nedkjempet den dansk-norske flåten i slaget på Københavns red. Etter dette gikk nøytralitetsforbundet i oppløsning, og kronprinsen oppgav alt som kunne provosere britene. Fra 1805 oppholdt kronprinsen seg i Kiel, der den danske hæren var på grensevakt for å opprettholde nøytraliteten.

Sommeren 1807 så det ut til at Napoleon skulle vinne krigen; kun Storbritannia, Napoli og Sverige var nå de eneste motstanderne etter at Russland hadde måttet skifte side. Storbritannia tilbød-Danmark-Norge å bli med i alliansen, mot at de overgav den dansk-norske flåten til britene, da britene var bekymret for en norsk-dansk allianse med Frankrike. Kronprins Frederik nektet imidlertid å bøye seg for den britiske ultimatumet, og 2. september 1807 angrep Storbritannia København og konfiskerte flåten. Kronprinsen allierte seg derfor med Napoleon, og erklærte først Storbritannia og deretter Sverige krig

historie