Bildegalleri
Bilen vår. Nostalgi på fire hjul.
Beskrivelse av varen
Boken "Bilen vår. Nostalgi på fire hjul." av Anders de Lange og Bjørn Lahus. Utgitt i 2008 (2. opplag). 144 sider.
Selges for 110,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
"Dette er en nostalgibok med minner og gjensyn av biler primært fra 50-tallet til og med 70-tallet. Boken inneholder illustrasjoner, klipp fra gamle tidsskrifter og magasiner, samt bidrag fra flere nordmenns bilminner fra den tiden."
"Bilen vår - nostalgi på fire hjul tar leseren tilbake til gårsdagens norske bilpark. Gjennom bilder, illustrasjoner, intervjuer, lister og annet eksosfylt mimremateriale gis et tilbakeblikk på kjøretøy hentet fra den gang bilen hadde tydeligere personlighet og nærmest ble betraktet som et familiemedlem. Boken byr på gjensyn med både klassikere og glemte modeller fra krigens dager og frem til 80-tallet. Her finner du både de beundringsverdige, de sære og de folkekjære bilene vi ikke glemmer. Minner om tysk eleganse, franske følelser, riskokere, østblokk og italiensk fyrrighet."
- - - - - -
Tanken om å konstruere et selvbevegelig kjøretøy kan spores helt tilbake til oldtiden. Heron fra Alexandria etterlot seg skisser av en dampbil. Isaac Newton gjorde forsøk med en vogn drevet av en utstrømmende dampstråle.
Som historiens første bilist regnes imidlertid franskmannen Nicolas-Joseph Cugnot, som i 1769 laget en dampdrevet vogn. Dampvogner ble videreutviklet i Storbritannia og Mellom-Europa, og på begynnelsen av 1800-tallet ble det startet rutekjøring med dampdrevne busser. Disse var godt konstruert for sin tid, men på grunn av veienes beskaffenhet var ikke kjørefarten større enn cirka 20 km/t. Passasjerkomforten var liten, idet bussene var utstyrt med jernbeslåtte hjul, og støv og sot virvlet rundt de nye kjøretøyene der de larmende kjørte på de humpete landeveiene.
I Norge ble det i 1871 gjort forsøk på å sette i gang rutekjøring med dampdrevet «landeveistog» mellom Lillehammer og Trondheim og også mellom Levanger og riksgrensen. Disse forsøkene strandet imidlertid – særlig på grunn av veiforholdene.
Den moderne bilen
Som den moderne bilens fedre regnes tyskerne Gottlieb Daimler (1834–1900) og Carl Friedrich Benz (1844–1929), som uavhengig av hverandre bygde de første kjøretøyene drevet med forbrenningsmotorer (i 1883).
Dyrlegen John Boyd Dunlop (1840–1921) fremstilte i 1889 de første pneumatiske gummiringene, en oppfinnelse som franskmannen André Jules Aristide Michelin (1853–1931) utviklet til bruk for biler.
Selv om bilen så dagens lys i Europa, var det USA som kom til å bli selve «billandet». Denne utviklingen skyldtes i første rekke Henry Ford. Han laget i 1896 en bil drevet med en bensinmotor på fire hestekrefter og startet i 1903 Ford Motor Company.
Ford var svært fremsynt og så tidlig hvilke muligheter bilen hadde. Han gikk inn for å få produksjonsomkostningene ned blant annet ved standardisering av typene og bruk av samlebånd. Velkjente er Fords A- og T-modeller. Sistnevnte type ble produsert i et antall av 15 millioner i årene 1908–1928.
Serieproduksjon av denne modellen reduserte produksjonstiden fra 12 timer til 90 minutter. Bilens pris falt fra 950 til 290 dollar til tross for økt utstyrsmengde, og arbeidernes lønn ble samtidig fordoblet.
I Europa ble det i årene 1890–1910 grunnlagt en rekke bilfabrikker, men det var ikke tale om noen masseproduksjon. Fremstillingen var nærmest håndverksmessig, og hver enkelt vogn ble nøye prøvd før den ble levert. Den økonomiske depresjonen i tiden mellom første og andre verdenskrig satte en bremse på «motoriseringen», spesielt i Europa, men etter andre verdenskrig utviklet bilismen seg eksplosjonsartet. Bilproduksjon hører til de produserende landenes største næringsgrener og har også gitt ringvirkninger til en lang rekke andre områder.
Gjennom 1900-tallet spilte bilen en stadig mer vesentlig rolle i det moderne, industrialiserte samfunn. Knapt noe annet enkeltfenomen har satt slikt preg på livsform og livsmiljø i vestlige land som bilen har gjort fra midten av 1900-tallet og fremover. Personbilen har endret menneskers livsbetingelser og la grunnlaget for en tidligere helt ukjent grad av mobilitet og frihet, samtidig som den har skapt en rekke nye problemer, ikke minst i form av ulykker, støy og forurensning.
Den enkeltes reisevaner, forbruksvaner og tidsbruk er påvirket av bilen, på samme måte som bilismen legger forutsetningene for svært mye av samfunnsplanleggingen, blant annet når det gjelder arealbruk og bosettingsmønster.
De store bilkonsernene er blitt blant de viktigste aktører i samfunnsøkonomien, og bilfabrikkene og bilrelaterte virksomheter er blitt noen av de største arbeidsplassene i mange land. I tillegg kommer oljebransjen med alle dens forgreninger, og man ser at bilismen har ført til en virksomhet av helt fundamental betydning for industrilandene.
Bilindustrien gjennomlevde i 1980-årene en økonomisk krise fordi bilsalget gikk kraftig ned på grunn av bankkriser. Bilindustrien måtte redusere utgifter blant annet ved reduksjon av antall produsenter gjennom oppkjøp, allianser og andre strukturendringer. Japansk bilindustri fikk stor fremgang på bekostning av amerikanske biler. Krisen medførte også en større automatisering av produksjonen med utstrakt bruk av roboter.la
På begynnelsen av 1900-tallet framsto elbiler som et reelt alternativ til biler med forbrenningsmotor. Elbilene var særlig populære i USA, men også i Europa og Norge ble det produsert og solgt et betydelig antall personbiler og lastebiler drevet av elektrisitet.
Det er flere grunner til at elbilene forsvant fra markedet. Tidens batteriteknologi og manglende infrastruktur for lading hemmet utviklingen. Fra andre verdenskrig og fram til årtusenskiftet var biler med forbrenningsmotorer drevet av bensin eller diesel dominerende både i Norge og i verden som helhet.
Høsten 1995 startet man serieproduksjon av elektriske biler i Frankrike, og i løpet av de påfølgende tiårene ble elbiler mer vanlig, særlig i byene.
I Norge er det flere ganger gjort forsøk på å få i gang bilproduksjon, men det er bare ved Strømmens Værksted det har lykkes å holde produksjon i gang i noen tid. I 1917 ble Norsk Automobilfabrik A/S stiftet for å fremstille person- og lastebiler i samarbeid med svenske Scania-Vabis og skiftet senere navn til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S. Bedriften lå på Kambo ved Moss. Foretaket strandet og ble avviklet i 1923.
Stavern Bilfabrikk laget i begynnelsen av 1920-årene cirka 100 2,5 tonn lastebiler, overveiende av amerikanske standarddeler, før virksomheten ble nedlagt. A/S C. Geijer & Co. begynte i 1925 fremstilling av personbiler. Ramme, fjærer, radiator og karosseri var av eget fabrikat. Etter at om lag 20 biler var laget, ble fabrikasjonen innstilt.
Et interessant forsøk ble i 1935 gjort av Tandhjulfabriken, Oslo, som bygde en lastebil med norsk motor (Real) og ramme, girkasse, fjærer, bremser og styring av egen fabrikasjon.
I 1925 begynte Strømmens Værksted A/S å bygge busskarosserier av duraluminium. Den første bussen med flat motor ble bygd i 1934 og den første trolleybussen i 1940. Med selvbærende karosseri av aluminium, uavhengig fjærende hjul og flat motor var Strømmens' busser et produkt som vakte oppmerksomhet også utenfor landets grenser.
Etter andre verdenskrig har det vært gjort forsøk med norsk produksjon av plastbiler. Troll-bilen ble laget i noen få eksemplarer i 1957/1958 ved en fabrikk i Telemark. Bilen hadde tysk motor.
I begynnelsen av 1970-årene ble det produsert tre elektriske biler med plastkarosseri av firmaet El-bil A/S. I 1999 startet firmaet Pivco serieproduksjon av elektriske biler under merket City Bee i Aurskog-Høland. Senere samme år ble bedriften kjøpt av Ford og fikk da navnet Think Nordic AS. I 2002 solgte Ford fabrikken til det sveitsiske elbilselskapet Kamkorp Microelectronics, som fortsatte produksjonen.
En rekke norske bedrifter er underleverandører av bildeler til fabrikker i utlandet. Fra 1990-årene gjelder dette blant annet Kongsberg Automotive (girkasser), Raufoss Automotive (i 1997 overtatt av Norsk Hydro) (støtfangere), Dyno Industrier (bensintanker), Hydro Aluminium Fundo (lettmetallfelger) og Sensonor (sensorer til kollisjonsputer).
Lasteplan og busskarosserier lages ved norske verksteder, norske tilhengerfabrikker er fullt ut konkurransedyktige med utenlandske og det finnes norske spesialbedrifter som fremstiller motordeler og stempler, foruten diverse bilrekvisita.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 1.1.2025, 12:08 ・ FINN-kode: 378109985