Gategutter - DVD - Norske Klassiker Pål Bang-Hansen Jack Fjeldstad

Med:

Ella Hval,

Jack Fjeldstad,

Pål Bang-Hansen,

Tom Tellefsen

Forseglet utgave.

Karsten sto for tur til å ta neste lastebilen. Slik starter romanen «Gategutter» av Arne Skouen, utgitt på Aschehoug Forlag i 1948. Året før hadde Skouen vunnet førstepris i en nordisk romankonkurannse for boken «Fest i Port des Galets». Han var også sports- og kulturmedarbeider i Verdens Gang, og hadde jobbet som sportsredaktør for Dagbladet før krigen. «Gategutter» var allerede hans tolvte bok.

Under den tyske okkupasjonen måtte Skouen flykte utenlands. Han arbeidet for de norske radiosendingene fra London, og studerte journalistikk i USA. Men først gikk turen til Sverige, der han blant annet møtte Ingmar Bergman. I Stockholm gjorde han seg sine første erfaringer innen filmen, gjennom å skrive synopsis for kort- og langfilmer.

Gategutter er en film om unge mennesker på østkanten i Oslo. Dette var et miljø som Skouen kjente godt. Han vokste selv opp på Grünerløkka, i en tid som også innebar arbeidsledighet, streiker og klassekamp. Kanskje var dette et tema som appellerte særlig til arbeiderpartimannen Kristoffer Aamodt. Han var kinodirektør i Oslo og formann i styret for Norsk Film A/S, og anbefalte Skouen å filmatisere sin egen historie.

Gategutter ble en stor suksess, og representerte en helt ny realisme i norsk film. Handlingen er lagt til 1924, et år preget av store streiker og konflikter. Filmen har fått kjælenavnet «Oslo, åpen by», en referanse til Roberto Rossellinis neorealistiske klassiker Rom, åpen by fra 1945. Den har også blitt omtalt som et enestående verk i norsk filmhistorie. Ragnar Sørensen var sjeffotograf, mens Titus Vibe-Müller var klipper. Gunnar Sønstevold sto for musikken. Rigmor Hansson Rodin var produksjonsleder.

Arne Skouen avsluttet sin regikarriere med An-Magritt i 1969. Han fikk æresprisen under Amandaprisen i 1986, og har også fått Fritt Ord-prisen og Norsk kulturråds ærespris. Han har blitt kalt «en aktiv og varm forsvarer for de svakeste i samfunnet, både som filmskaper og som journalist». Han døde i 2003, 89 år gammel.