"Breviksposten" - 35 aviser fra årene 1946-1954

Rundt 35 aviser fra Brevik. De fleste er utgaver av avisen "Breviksposten" fra årene 1946-1954 samt et par eksemplarer av "Breviks Dagblad". Følger også med flere ukomplette utgaver. Slitasje! Avisene har vært brettet 2 ganger.

Selges samlet for 225,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

---------------------------------------------------------

Brevik er en by i Porsgrunn kommune i Telemark med 2100 innbyggere (2020). Brevik inngår i det sammenhengende byområdet (tettstedet) Porsgrunn/Skien. Brevik var egen bykommune til 1964, da den sammen med Eidanger gikk inn i Porsgrunn kommune. Kommunen hadde da 2498 innbyggere.

Brevik ligger ytterst på Eidangerhalvøya mellom Frierfjorden og Eidangerfjorden, og på Sylterøya (Øya). Det er bru over sundet (Kanalen) mellom Sylterøya og fastlandet. Rådhuset, som er en gammel patrisiergård, og Brevik kirke ligger på Sylterøya. Brevik har trange og krokete gater med interessant, uregelmessig bebyggelse. Det er fergeforbindelse Brevik–Bjørkøya–Siktesøya.

Brevik har betydelig industri med blant annet sementproduksjon, verkstedindustri og næringsmiddelindustri (blant annet Diplom-is). Største enkeltbedrift er Brevik Sementfabrikk, som er Norges største sementfabrikk. Produksjonen er basert på lokal enkrinittkalk som brytes ved underjordsdrift på Dalen-Kjørholt like nord for bysentrum og som dagbrudd på Bjørntvedt ved Porsgrunn. Virksomheten eies av det tyske selskapet Heidelberg Materials – tidligere Norcem. Fabrikkens anlegg for fangst og lagring av CO₂ settes i drift i 2024.

Historie

Brevik ble havneplass på 1600-tallet, ble kjøpstad i 1845 og fikk jernbaneforbindelse i 1895. Sjøhelten Cort Adeler ble født i Brevik. I 1761 ble stedet herjet av brann som la alle hus i aske.

- - -

Breviks Dagblad var en avis som utkom fra 1924 til 1954. Avisen kjøpte opp forlagsretten til Bratsberg Blad i 1924.

Nicolay W. Coch (1866–1934) var distriktslege i Brevik, men skrev ut langt mer enn resepter. Han var sentral i en krets av politiske-, kultur- og samfunnsinteresserte borgere som etablerte Breviks Dagblad i 1924 og Brevik Historielag i 1926. Kretsen dannet aksjeselskapet Breviks Dagblad med Coch som styreformann. Dr. Coch var en ivrig bidragsyter fram til sin død. Ikke bare skrev han hyppige artikler, han var også en av avisas flittigste tipsere om store og små nyheter. Dessuten deltok han svært aktivt i arbeidet med å tegne abonnenter.

Bratsberg Blad hadde sitt opphav i Porsgrunn og venstreorganet Telefon som ble startet i mai 1889. Porsgrunds postmester, Halvor Andreas Bentsen, var utgiver og redaktør samtidig som han også redigerte avisen Varden i nabobyen Skien.

Bentsen fikk dette praktisk gjennomført ved at Telefon kom ut to ganger i uka, mens Varden kom ut tre andre dager i uka. Derimot hadde de to byene i Grenland ofte motstridende interesser som det må ha vært vanskelig for Bentsen å håndtere. Telefon gikk dårlig, og i 1890 ble trykkeriet kjøpt av boktrykker Georg Bye som flyttet det til Brevik hvor han mente forholdene lå til rette for en ny, konservativ avis, Bratsberg Blad.

Bratsberg Blad kom med sitt første nummer i 1891. Avisens dekningsområde omfattet Kragerø, Langesund, Brevik og Stathelle, hvor aviskonkurransen var svært hard. Mange aviser måtte gi seg etter kort tid, blant annet det «moderat-konservative» organet Langesund Blad, som bare fikk ett års levetid før den i 1898 gikk inn i Bratsberg Blad. I tillegg satset ulike porsgrunns- og skiensaviser i dette området.

Bratsberg Blad hadde flere eiere og redaktører, men i 1924 var det ikke grunnlag for videre drift dersom avisa skulle få enda en konkurrent. Overføring av forlagsretten til nydannelsen Breviks Dagblad ble sett på som den beste løsningen. For å sikre stabilitet for Breviks Dagblad, inngikk styret en samarbeidsavtale om trykking med Fremskridt i Skien.

Etter et knapt år skiftet man over til Grenmar i Porsgrunn, men da ble det større forandringer. Man utgav den samme avisa i Porsgrunn, og Brevik Dagblad skiftet bare tittel i Brevik. Der hadde man eget redaksjons- og ekspedisjonslokale, og det lokale stoffet for og om Brevik fikk stor spalteplass. Den første lokale redaktøren var Haakon Tveten, men leserne ble forsikret om at den politiske linjen skulle være den samme for «begge» byene.

I 1934 ble det etablert et nytt firma som også omfattet Fylkesavisen i Skien. Man kunne altså lese den samme avisa i tre byer, men med tre ulike titler. Varden overtok firmaet i 1954, og da ble Brevik Dagblad nedlagt.

- - - -

Porsgrunns Dagblad var i nær seksti år Venstre-avis i en konservativ skipsfartsby som utviklet seg til å bli industriby med en voksende arbeiderklasse. Slik speiler avisens skjebne landets utvikling de første to tredeler av 1900-tallet. Avisen var en opplagsmessig suksess, med særlig stor framgang i 1930-årene. Da den feiret 50-årsjubileum i 1964, hadde den et opplag på om lag 9000 og var den ledende avisen i Porsgrunns-distriktet.

Det var ikke lett å drive Venstre-avis i Porsgrunn da Porsgrunns Dagblad i 1914 ble grunnlagt på ruinene av Porsgrunds Tidende. Høyres organ, Grenmar, sto sterkt i distriktet. Da Porsgrunns Dagblad ble startet, kjempet en rekke aviser i grenlandsområdet om lesernes gunst.

Avisens første redaktør var Daniel Grini. Han hadde et våkent øye for betydningen av føljetonger. Folk som H.A. Foss, Jon Flatabø og Karen Sundt publiserte sine folkelivsfortellinger i avisen og fikk dem trykt som bøker i ettertid.

Grini forlot avisen i 1923 og ble etterfulgt av Leif Koch som kom fra redaksjonssekretærstilling i Dagbladet. Han ble aktiv til etter andre verdenskrig da Porsgrunns Dagblad var under kommissarisk ledelse.

Avisen fikk nye presser med ujevne mellomrom, første gang i 1918. I begynnelsen av 1950-årene fikk den fjernskriver og klisjémaskin. Porsgrunns Dagblad kjøpte forlagsretten til Breviksposten i 1916. Seinere kom Langesund, og på slutten av 1950-tallet kom også Skiens Dagblad til som lokalseksjoner i hovedavisen.

Men da de gamle sosiale mønstrene og ideologiske formasjonene gikk i oppløsning fra 1970-årene, gikk det nedover med avisen. Venstre ble marginalisert i likhet med det gamle småbyborgerskapet, og avisen ble etter hvert politisk uavhengig. Samtidig trengte fylkesavisene Varden og Telemark Arbeiderblad seg inn på Porsgrunns Dagblads enemerker. Arbeiderne på Hydro ville ha avis om morgenen, mens Porsgrunns Dagblad var ettermiddagsavis.

Men situasjonen ble ikke lettere. Avisen var nær ved å bli nedlagt da Trygve Hegnar i 1985 kjøpte Porsgrunns Dagblad og drev avisen gjennom sitt selskap Periscopus AS. Han satte i gang store strukturelle endringer og forsøkte blant annet å gjøre avisen til en hardtslående tabloidavis, uten å lykkes. I 1995 overtok disponent Henry Nielsen eierskapet og hadde det til 1999 da Østlands-Posten kjøpte Porsgrunns Dagblad. Fra da av har avisen vært en del av A-pressen (Amedia). I 2004 ble den morgenavis med fem utgivelser på papir i uken og med et opplag på vel 5000. I 2020 ble utgivelsesfrekvensen endret fra fem til tre papirutgaver i uken.

Flere kjente skribenter og kulturpersonligheter har vært ansatt for kortere eller lengre tid i Porsgrunns Dagblad. Blant annet var forfatteren Bjørg Vik journalist noen år på 1950-tallet. Redaktør og NRK-profil Jahn Otto Johansen var også knyttet til avisen som journalist fra slutten av 1940-årene.