Marguerite Delorme (1876-1946) - La procession - NO RESERVE

Olje p panel som representerer en signert prosesjon
Marguerite DELORME (1876-1946)
Marguerite Delorme, fdt 10. september 1876 i Lunville (Meurthe-et-Moselle) og dd 26. juli 1946 i Lille (Nord) er en fransk orientalistisk maler.
Biografi
Fra Lunville til Paris: trening og frste suksesser
La Poupe, fargelitografi utgitt i 1898 i l'Estampe Moderne.
Marguerite Anna Rose Delorme, datter av Lonie Antoni (1853-1944) og Edmond Delorme (1847-1929), ble fdt 10. september 1876 i Lunville ved 68 rue de Lorraine. Faren hans er en kjent skikkelse i Lorraine. Da datteren hans ble fdt, var han 29 r gammel og jobbet som medisinsk assisterende major i det republikanske garderegimentet i Paris, ved Clestins-kasernen. Han er anerkjent i en verden av militrmedisin, og er fortsatt en bermt skikkelse for byen Lunville1. Forfatter av et oppslagsverk om Lunville og dets distrikt2, han er ogs grunnleggeren, i 1919, av sammenslutningen av Friends of Fine Arts and Industrial Arts i distriktet Lunville, en forening som vil bli erklrt til prefekturen 9. februar, 1922. Denne foreningen har som ml skape "i de palatslige rommene i Chteau de Lunville, et historisk museum i byen, et museum for maleri og skulptur, et historisk museum for kantonene i distriktet, et museum for industrielle kunst3". Han er derfor grunnleggeren av et av Lunville-museene, det andre er det kommunale museet.
Begynnelsen til Marguerite Delorme er fortsatt lite kjent. Gikk hun p en tegneskole i Lorraine? For yeblikket er ikke alle arkivene konsultert, og noen kan gi noen svar. Imidlertid viste hun en disposisjon for tegning i veldig ung alder. Hans frste studier, bevart i familiesamlingen, viser stor presisjon i linje, nyaktighet i proporsjoner og verdier4. Rundt 14-rsalderen laget hun pennekopier av verkene til J-J Grandville (1803-1847), Scener fra dyrs private og offentlige liv. Arbeidet hennes, med stor strenghet og perfekt nyaktighet, avslrer et ekte talent som designer.
Marguerite Delorme begynte sin egentlige utdannelse som kunstner i Paris, trolig rundt rene 1890-1895. P denne tiden studerte kvinnelige kunstnere hovedsakelig i private verksteder (som Acadmie Julian eller Acadmie Colarossi), regissert av malere med suksess ved salongene, med cole des Beaux-arts i Paris som bare aksepterte kvinner 'fra 1897 med mange restriksjoner. En student ved Vitti-akademiet, Marguerite Delorme, tok tegne- og malekurs som ble undervist i kvinneverkstedene.
Undervisningen der er vesentlig lik den som gis ved Acadmie Julian, som er inspirert av den som tilbys ved School of Fine Arts. Den er basert p studiet av antikken og det tegne, spesielt fra naken. I teorien begynner lringen med kopiering fra graveringer og plaster fr man gr videre til en levende modell. Eleven kan frst begynne male nr han eller hun har perfekt beherskelse av tegning. Undervisningen av den kvinnelige og mannlige nakenmodellen tilbys til bde menn og kvinner. De kvinnelige modellene poserer helt nakne og de mannlige modellene "underbukser". Marguerite Delorme tok leksjoner fra malerne Luc-Olivier Merson (1846-1920), Raphal Collin (1850-1916) og Paul Leroy (1860-1942)5.
Beryktet til faren hennes, militrlegen Edmond Delorme, hennes forhold til de store personlighetene i den parisiske scenen og hennes vennskap med maleren Luc-Olivier Merson, hjalp absolutt Marguerite Delormes inntreden i den kunstneriske verden.
I 1895, bare 19 r gammel, sendte hun sine frste verk til salongen til Society of French Artists som arrangeres hvert r i Paris: to verk i smformat med tittelen Un coin d'atelier and Studio. Hans deltakelse der vil vre regelmessig gjennom hele karrieren. P samme tid, fra 1896, stilte hun ogs ut i salongen til Socit Lorraine des Amis des Arts som finner sted hvert r i Nancy. Hun vil ogs vre trofast til det til slutten av livet. Arbeidene hun presenterer i disse to arrangementene er ofte de samme.
I 1897 oppndde Marguerite Delorme en hederlig omtale i maleriseksjonen ved Salon des artistes franais for sitt maleri Au Val de Grace der hun representerte sin far, professor Edmond Delorme, og underviste studentene sine ved militrsykehuset Val-de til lungedekortisering6.
I salongene stiller Marguerite Delorme ikke bare ut malerier, men ogs tegninger, en teknikk hun liker spesielt godt. Fra 1899 ble hun interessert i temaet barn. Samme r publiserte hun et fargetrykk, La Poupe, i L'Estampe Moderne7, et mnedlig magasin som publiserer originale trykk av moderne franske og utenlandske kunstnere. Hun dukker deretter opp sammen med datidens store artister som Pierre Puvis de Chavannes, Luc-Olivier Merson, Georges De Feure, Eugne Grasset, Alphonse Mucha eller Henri Gabriel Ibels. Denne dukken badet av den lille jenta finnes i maleriet hennes Before the Bath presentert p Salon de la Socit des Artistes Franais i 1900.
I 1901 oppndde Marguerite Delorme en dobbel utmerkelse ved Salon des Artistes Franais. Maleriet hans Maternity vant en medalje i tredje klasse tildelt av medlemmene av salongjuryen, men ogs Eugne-Piot-prisen, delt ut av Academy of Fine Arts som belnner et maleri som viser et nakent barn i alderen 8 til 15 mneder.
Fra Bretagne til Sr-Frankrike
Marguerite Delorme vil gjre mange opphold i Bretagne. Veldig vennlig med Madeleine Merson, datteren til Luc-Olivier Merson, fra 1895 tilbrakte hun en stor del av sommerferien i Fransic, nr Carantec, i Merson-huset. Madeleine kommer ogs regelmessig til familien Delorme i Lunville p Chteau de Bonneval Friscati8.
Fra 1903 gjennomsyret det bretonske temaet hans verk. Interirscener, men ogs landskap presenteres p salongene i Paris og Nancy. Hvert r publiserer Nancy-pressen en rapport om verkene som er utstilt i salongen til Lorraine Society of Friends of the Arts. Hvis Lorraine-artistene som regelmessig er tilstede og aktive i Nancy er de mest bemerkede, gr ikke talentet til Marguerite Delorme upaktet hen. I 1902 publiserte Nancy-avisen L'Impartial for sitt maleri La Grande Sur "Another Breton scene, by Mlle Delorme. I et perfekt mrkt interir gjesper en liten jente i lokal drakt til kjeven faller, mens den fravrende vugger i trevuggen som lillessteren sover i. Det er mye gjennomfringstalent i dette maleriet9.
I 1905 presenterte hun et maleri med tittelen Fr suppen p Salon of French Artists (Finistre). Marguerite Delorme viser i et bretonsk interir en ung kvinne som skjrer et enormt brd p bordet der en liten jente lener seg, og vinner et reisestipend10 takket vre at hun kan reise til Italia.
I omtrent et r reiste hun gjennom forskjellige byer og regioner i Italia, og bodde i villaer som tok imot utenlandske artister (Villa Medici, Villa Strohl, etc.). Fra turen til Roma, Venezia, Firenze og Taormina tok hun med seg en rekke studier og emner, srlig Bosco-trappen ved Villa Medici og Traghetto San Gregorio i Venezia presentert p salongen til Society of French Artists i 1906 eller The Godmother , Scanno Abruzzo stilte ut i 1907.
Fram til rene 1912-13 forble Marguerite Delorme knyttet til bretonske understter. Treskoprodusentene til Saint Pol de Lon, Vaskehuset til Saint-Pol de Lon eller Returen fra markedet er nkkelverk i denne perioden.
Vaskehuset Saint-Pol-de-Lon, olje p lerret, Muse du Chteau de Lunville, alle rettigheter forbeholdt.
Hans maleri Le Lavoir de Saint-Pol de Lon presentert i 1909 p Salon de la Socit des Artistes franais vant Gallimard-Jaubert-prisen, delt ut av Taylor-stiftelsen. Den ble kjpt av baron Edmond de Rothschild og donert til Lunville-museet samme r3.
I 1912 stilte hun ut L'oiseau bleu i Paris og Nancy. Dette verket markerer en endring i maleriet hans. En naken kvinne, som ligger p siden, lener seg p puter, holder p venstre hnd en bl fugl festet til en kjede. I bakgrunnen vises stoffer, oppheng og puter med orientalske motiver. Denne eksotismen er ny i Marguerites arbeid. Posisjonen til modellen minner om odaliskene malt av de store franske orientalistiske malerne p 1800-tallet, for eksempel de av Ingres eller Delacroix.
Hun vil gjenbruke dette emnet av odalisken i 1914 i maleriet Sov presentert p Salon des Artistes Franais, men i en mer sensuell konnotasjon som minner om holdningen til The Odalisque a l'slave av Ingres.
Under frste verdenskrig var Marguerite Delorme i Sr-Frankrike. I lpet av denne perioden produserte hun en rekke middelhavslandskap, men ogs portretter av soldater, utenlandske soldater og senegalesiske gevrmenn som var i overvintringsleirene i Sr-Frankrike.
1919 var ret for hans frste personlige utstilling p Devambez-galleriet i Paris. Ligger p Boulevard Malesherbes, er det et veldig kjent galleri der alle i Paris paraderer foran pflgende utstillinger av samtidskunstnere som Rodin, Picasso, Matisse, Modigliani, etc.
I 1921 vant hun Compagnie Gnrale Transatlantique-prisen p Socit Coloniale des Artistes Franais-showet, som tillot henne reise til Marokko. Denne turen vil vre avgjrende for hans reise.
Marokko
Spinner og broderer, olje p lerret, privat samling, fotografi Patrice Buren, alle rettigheter forbeholdt.
Marguerite gikk om bord 4. september 1921 i Bordeaux, p Volubilis av Compagnie Gnrale Transatlantique som skulle ta henne til Marokko. I et brev adressert til familien hennes i Lunville skrevet p bten, sier hun begeistret: Det ser ut til at jeg kommer til se fantastiske ting i Marokko. Og Me St Louis har en fontene foran vinduene hans hvor alle slags innfdte kommer for hente forsyninger11.
Hun tilbrakte sine frste r i Fez og fokuserte p representere marokkanske befolkninger og skikker. I brevene hennes forteller hun at hun fikk plassert sin lille fatma og deltok i lokale festivaler som for sauen der hun forteller ha spist i familien til Si Slaoui (kanskje rammemaleren hennes): "Vi har iflge Cada likt de tre rituelle koppene med te. Og deretter angrep de fire forskjellig tilberedte frekjttrettene. Og kyllingcouscous. Og kaffe. Det var en eldre slektning av Si Slaoui som gjorde utmerkelsen og introduserte meg for de gode delene av dsaja11.
Hun tegner mye, spesielt marokkanske kvinner. Hun virker fascinert av disse kvinnene som viser seg veldig lite. Noen gr imidlertid med p posere, men hun jobber ogs ut fra skissene sine eller etter minnet. Hun tegner og maler deres antrekk, deres ansikter, deres daglige aktiviteter, deres smykker. Berringen hans er fri og fargerik. Hun bruker ofte pastell som lar henne kombinere tegning og farger. Paletten hans er lysende og hans billedlige preg kraftig.
Marokko, med sine farger, sine tekstiler, sine atmosfrer, vil forvandle sitt maleri og sin mte tegne p. Friere, mer livlig, fargerik og noen ganger impasto, berringen hans utstrler flelser fra Marokko.
Marguerite Delorme lager en rekke skisser og tegninger av det hun observerer. Denne dokumentasjonen, som hun selv kaller den, bruker hun under oppholdene i Frankrike. Familien hennes har en leilighet i Paris, s hun kommer tilbake regelmessig hver sommer. Deretter lager hun komposisjoner basert p tegninger og fotografier laget i Marokko.
Hun har en hndverker til lage praktfulle rammer dekorert med fargerike marokkanske motiver.
I 1922 deltok den i kolonialutstillingen i Marseille og deretter i 1924 i Strasbourg hvor den ble klassifisert utenfor konkurranse.
I 1924 stilte hun ut rundt seksti verk p Devambez-galleriet som illustrerte turen til Marokko. I katalogen snakker kunstkritikeren Arsne Alexandre (1859-1937)12 om Marguerites arbeid med stor ros: "Allerede meget godt kjent og mye verdsatt for sine fine parisiske portretter, for hennes tegninger fulle av letthet og nd iflge arbeiderne i vre verksteder, for den ynde som denne studenten til Luc-Olivier Merson tolket den moderne unge jenta med, ble hun frst og fremst tiltrukket av solen og fargen som kunne berike paletten hennes, s ble hun heldigvis overrasket av en oppdagelse som var bde mindre overlagt og mer i trd med hans natur. Hun oppndde, og tilbyr oss, det ingen av de mest bemerkelsesverdige kunstnerne som hadde dratt til Marokko kunne kreve, studiet og penetrasjonen av kvinnen, s sjalu og s religist gjemt der. Hun var i stand til litt etter litt g inn i disse raffinerte boligene, og f de gode ndene til sine sjarmerende muhammedanske sstre, denne kristne. Hun la merke til holdningene deres, som gjenspeilte deres vakre, nonsjalante og serise sjel; hun husket harmonien mellom deres klare indre, deres smidige bevegelser og ansiktene deres med s store flyelsmyke yne. Jeg sier: husk. Tro faktisk ikke at hun fant modeller s fyelige og vgale nok til bryte loven og profeten. Hun krevde vakre og tlmodige hukommelsesvelser, og dermed ga hun, samtidig med en fullstendig vellykket hst, et utmerket eksempel p en metode som mer enn n kunstner av det "sterkere" kjnn kunne bruke. Men det som opptar oss i dag og gleder oss, er selve innhstingen. Det er nyttelst skryte, siden du fra frste stund vil bli forfrt av tegningens nd, klarheten i harmoniene, selve livet, sant enda mer enn ekte, av disse intimitetene, av disse friske dekorasjonene, av disse eksistensen. aktuelle og sekulre, aktuelle fordi de puster, sekulre fordi de er fri fra det som noen ganger gjr oss stygge13.
Det var ogs i 1924 hun arrangerte sin frste marokkanske utstilling, "To r i Marokko", p La Mamounia, et prestisjefylt hotell i Marrakech.
I 1925 vant hun gullmedaljen p maleriutstillingen p Marrakech-messen.
Hun bor det meste av ret i Marokko, i Fez, Casablanca, Rabat eller Marrakech, men fortsetter likevel stille ut i Frankrike, srlig p salongene til Society of French Artists, Colonial Society of French Artists, Society of French orientalist painters og Lorraine Society of Friends of the Arts. Hun deltok ogs i koloniutstillinger, srlig den i Paris-Vincennes i 1931.
For sitt hundrersjubileum stilte Lorraine Society of Friends of the Arts det ut i 1933, med to studier for maleriet av Lavoir de Saint-Pol de Lon som allerede tilhrte Lunville-museet. Hans tilknytning til Lorraine kommer ogs til uttrykk gjennom hans samarbeid med Mougin-brdrene, kjente keramikere. De har publisert en rekke artister gjennom livet, spesielt Victor Prouv, Ernest Bussire, Jacques Majorelle, Victor Guillaume, Gaston Goor og Gaston Ventrillon. De vil publisere noen modeller av sandsteinsstatuetter som representerer den marokkanske kvinnen modellert av Marguerite Delorme.
I 1935 deltok hun i den frste utstillingen av Overseas France p Grand Palais i Paris, men ogs i utstillingen av nordafrikanske malere organisert i Casablanca.
Hun stiller ofte ut i store marokkanske byer, Marrakech, Fez, Rabat og Casablanca, i parisiske gallerier og selger jevnlig maleriene sine. I et notat hun skrev om kvinnelige malere i Marokko, forklarer Marguerite Delorme at mange av verkene hennes er oppbevart i private samlinger rundt om i verden: Mange av mine malerier er i private samlinger i Paris, New York (Vanamaker), Roma, London. Byen Paris eier ogs, s vel som staten, flere av mine verk, og jeg vil ikke nevne mine entusiaster [...] Jeg vil bare fortelle deg at mange av maleriene mine pryder veggene til visse samlere i Casa, Rabat , Marrakech, Settat, Fez og Mogador14.
Med blant andre Lorraine Jacques Majorelle er hun en del av Society of Professional French Painters and Sculptors of Morocco. Dette selskapet arrangerer utstillinger av franske kunstnere som bor og arbeider der i strre byer over hele landet. I 1941 hadde den 22 medlemmer; Marguerite Delorme er den eneste kvinnen, men hun fr selskap av andre, valgt samme r.
Marguerite Delorme kom tilbake til Frankrike i juli 1946. Helsetilstanden hennes var bekymringsfull, iflge skriftene til ssteren Marcelle som nsket henne velkommen inn i hjemmet hennes i Lille15. Det var der hun dde noen dager senere 26. juli 1946 i Lille. Kroppen hans vil bli repatriert til Lorraine og gravlagt i familiehvelvet p Lunville-kirkegrden.
I dag er Marguerite Delorme fortsatt en lite kjent kunstner i Lorraine, og verkene hennes har praktisk talt aldri blitt presentert for publikum. Disse holdes hovedsakelig i private samlinger, men noen f er i offentlige samlinger. I Lorraine har Lunville slottsmuseum flere verk av kunstneren. I 2013 ble en retrospektiv utstilling dedikert til ham. Mer enn 130 verk av kunstneren ble presentert for publikum for frste gang, kulminasjonen av mer enn 5 rs forskning p kunstneren.
Ml: uten ramme: 35 cm x 27 cm
verket presenterer kunstnerens stempel p baksiden av panelet
tilstedevrelse av et attribusjonsstempel fra kunstneren p baksiden av panelet
Tilstedevrelse av noen f flekker og sm tap og er litt skadet spesielt p kantene
Auksjonsresultater for Marguerite DELORME i maleri:
ung kvinne i festkostyme - skisse med karakterer
Ung kvinne i festlig kostyme - skisse med karakterer (1928)
Olje/panel
35 x 26,5 cm
Estimat: 1000 - 1500
Hammerslag: 750
09/10/2012
Sotheby's
+ informasjon (lot nr. 80)
Ikke noe bilde
"Utsikt over den gamle havnen i Marseille", (1912)
Olje/lerret
27,5 x 35,2 cm
Estimat: 400 - 500
Hammerslag: 630
27.06.2018
Adjug'Art S.A.R.L
+ informasjon (lot nr. 663)
mor og barn, fez
Mor og barn, Fez (1932)
Olje/panel
34,5 x 26,5 cm
Estimat: 1000 - 1200
Hammerslag: 550
19.03.2006
Schmitz-Laurent (S.V.V.)
+ informasjon (lot nr. 191)
Ikke noe bilde
Den utsmykkede kvinnen
Olje/panel
34 x 26,5 cm
Estimat: 457 - 610
Hammerslag: 381
21.12.1994
Gridel-Boscher-Flobert & Beaussant-Lef.
+ informasjon (lot nr. 87)