Late Gothic Upper Austria School (XIV) - Four late Gothic panels. Scenes from th

Utskt utfrte sengotiske paneler av en ukjent mollmester. Ca. 1490.
Fire scener fra St. Leonhards og Benedikts liv: bygge et kloster og miraklet med bygge en brnn av St. Leonhard / Death and Burial of Saint Benedict.
Alle fire: Oljetempera p tre legger seg p senere trepanel, bakgrunn og nimber forgylt og preget, delvis forhyet med gull. Hver: 45,5 x 32 cm (F. 53 x 39 cm). Del. litt gammel hvile. Ramme.
Ikonografi: Panelene 1 og 2 viser St. Benedict som en grnende munk. Dekselet hans er svart med hvit krage og ermer. Den hvite kragen er karakteristisk for benediktinervanen. Benedikt gikk som kjent bort rundt 548 i klosterkirken han bygde i Montecassino i 525. Trene til de grtende medbrdrene er veldig vakre og flsomme. Som det var vanlig p den tiden, ble graven lagt foran et alter.
Panel 3 og 4 viser to scener fra livet til St. Leonard (ca. 500 til ca. 570), vist her som en yngre munk av benediktinerordenen ifrt en brun og lilla habit. c) Klosterbygning nr Limoges d) Brnnens mirakel Dette presenteres her i detalj: ... Leonhard forkynte, utfrte mirakler og bodde i en skog nr byen Limoges. Der var det ogs bygget et slott som kongen kunne jakte i. Det hendte en dag at kongen var p jakt der og dronningen hadde reist med ham fra Kurzweil. Hun gikk i fdsel og var i stor nd. Kongen og hans tjenere klaget over dette, og da Leonhard tilfeldigvis gikk gjennom skogen, hrte han stemmene til dem som klaget og dro dit i stor medflelse. Da kongen tilkalte ham, kom han til ham. Kongen spurte ham hvem han var. Da han hrte at han hadde vrt en disippel av den hellige Remigius, fikk han tillit. For han trodde at den store mesteren mtte ha lrt ham mye. S han tok ham med til dronningen og ba ham om gi ham tilbake sin kone med hans bnner og hjelpe ham med fde snnen, og dermed gi ham dobbelt glede. Helgenen ba og hans anmodning ble innvilget. Kongen tilbd ham en stor skatt av gull og slv, men han ville ikke ta den og advarte ham om at han skulle gi den til de fattige. Han sa: Jeg trenger ikke noe av dette; Jeg nsker ingenting annet enn bo alene i en av disse skogene, langt fra alle verdens skatter, og jeg vil bare tjene Herren Gud. Da ville kongen gi ham hele skogen. Men han sa: Jeg vil ikke ta hele skogen, jeg vil bare ha s mye som jeg kan ri rundt med eselet mitt p en natt. Det ga kongen ham gjerne. S han bygget seg et kloster p stedet og bodde der i stor avholdenhet med to munker som hadde sluttet seg til ham. Men siden vannet var en mil unna dem, lot helgenen grave en trr brnn ned i dypet; og da han ba, ble den full av vann. Han kalte selve stedet Nobiliacum fordi det hadde blitt gitt ham av en adelig konge (i dag Saint-Lonard-de-Noblat, Haute-Vienne).
Bispedmmemuseet i Graz eier en s omfattende syklus fra (Bad) Aussee. Det samme gjelder Benedict-panelene. TILLEGG: Ingen omtale ble funnet verken i auksjonsfiler eller i vitenskapelige beretninger som avhandlinger og katalogoppfringer for disse utskt utfrte sengotiske panelene av en ukjent mindre mester. Den eneste indikasjonen p en regional klassifisering finnes p baksiden av fire svart-hvitt-fotografier i Ernst Buchner-arkivet, Fotothek des Zentral-instituts fr Kunstgeschichte i Mnchen (ZI). De er merket p nederlandsk som viser den kunstneriske regionen vre Bayern. Imidlertid arkiverte Buchner, som dde i 1962, dem i mappe XXXII/b for sterrike fra 1400-tallet. Selv om tilskrivelsen av den davrende eieren til Oberbayern, hvor St. Leonhard var og fortsatt er ret like mye som i sterrike, ikke er absolutt useris, kan Buchners avsetning spores p grunnlag av tallrike sm oeuvre i sterriksk sengotisk maleri, hvor et bare litt annerledes figurbilde vises. Dette er retablene av mesterne i Eggenburg, Eggelsberg og Herzogenburg, som det ikke er noen divergerende synspunkter p verken i tidligere forskning (Walter Suida, Otto Benesch, Alfred Stange, Ernst Buchner) eller i nyere forskning (Bodo Brinkmann, Mary Ainsworth, Joshua Waterman) p grunn av deres karakteristiske figurer. Iflge Stange minner de ovennevnte St. Leonhard-panelene fra Golgatakirken i Aussee ogs om vre sterriksk maleri. Akkurat som disse verkene, hvorav noen er nyaktig datert, peker p perioden rundt 1490, br denne perioden ogs gjelde for de fire panelene som er omtalt her. . Herkomst: Fr 1962 trolig privat samling Nederland. Berlin privat samling.