Achille Vertunni (1826–1897) - La pineta di Castel Fusano

Olje p lerret av Achille Vertunni (Napoli, 27. mars 1826 Roma, 20. juni 1897) som viser furuskogen Castel Fusano, datert 1882 og signert. Lerretet er stttet p papp og rammen er vintage (bildeverket alene mler 390x250 mm). Vakkert og materiellt arbeid av den kjente landskapsdesigneren som var napolitansk av opprinnelse, men romersk av adopsjon.
Vertunni gikk p Royal Institute of Fine Arts i Napoli, under veiledning av Gabriele Smargiassi. Han ble pvirket av Posillipo-skolen. P den torige Bourbonica-utstillingen i 1851 ble han tildelt ex aequo med maleren Nicola Palizzi og i 1853 flyttet han til Roma.
Hans frste temaer var inspirert av historiske hendelser, som portrettet av Pia dei Tolomei, men han dedikerte seg deretter til landskapet som fra syttitallet ble det nesten eksklusive motivet for maleriene hans. Solnedgangen p det romerske landskapet og i Pontine-myrene er karakteristiske, noen ganger animert av butteri og bfler. Han deltok i Wien-utstillingen i 1873, verdensutstillingen i Paris i 1878 og den internasjonale utstillingen i Roma i 1883.
Verkene hans finnes p National Gallery of Modern and Contemporary Art i Roma, p Gallery of Modern Art i Firenze (Torrente nr Narni), p Gallery of Modern Art i Torino (Pontine Marshes, 1863), p Art Gallery modernity av Milano (landskapet i Maccarese) og p Revoltella-museet i Trieste (romersk landsbygd). Galleriet for kunstakademiet i Napoli eier lerretet Campagna Romana, 79,5x48 cm, kjpt i 1904.
Senere i livet var studioet hans i Roma et referansepunkt for mange romerske kritikere og kunstnere, beskt av datidens adel og politikere. Beskende p hans atelier i Via Margutta, i Roma, hvor Achille Vertunni holdt fester og banketter, var datidens historiske personer, som general Alfonso La Marmora, komponisten Liszt, Edward VII av England - da han fortsatt var prins av Wales - sammen med sin kone Alexandra av Danmark og den danske kongefamilien, figurer av Risorgimento og forbipasserende beskende p "Grand Tour".
Han dde i Roma i 1897, etter tjue r med progressiv lammelse, forrsaket av blyforgiftning, p grunn av langvarig bruk i kontakt med pigmenter basert p dette materialet, svrt helseskadelige. Han ble kjrlig tatt vare p til slutten av kona Guendalina og dtrene hans, Giuseppina og Pia, den siste av hans tretten barn.