Blind-Fredrik - Gruvesluskens egen dikter og landets siste skillingsvise-sanger

Dag Skkogheim og Kjell Sandvik

Tiden Nordnorsk Forfatterlag 1977. 54 sider. Innbundet.

Fredrik Johansen Øvrevold, kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i Buksnes, død 1954) var rallar og gruvearbeider , og mista synet i ei arbeidsulykke . Etter dette linærte han seg med å skrive og framføre viser, og å selge dem som skillingstrykk. Den selvbiografiske visa «Blind-Fredrik» var så krass i kritikken av de rettsløse forholdene rallarene arbeida under at den ble beslaglagt flere steder

Øvrevold har blitt omtalt som en spilloppmaker i sin ungdom. Som 21-åring forlot han Lofoten og reiste til Birtevarre for å prøve lykken på anlegg og i gruver der. Da han fikk ansvaret for en sprengning ikke lenge etter at han begynte i jobben, skal han ifølge kolleger ha tent lunta med ei lampe. Det pleide man ikke å gjøre, det var vanlig å bruke en fakkel. Hvis lampa slokna ble man stående i mørket med tent lunte, og det var det som skal ha skjedd denne gangen. Det endte med at Øvrevold ikke kom seg langt nok unna før salven gikk av. Han ble sterkt forbrent på deler av kroppen, og mista synet. I 1900 finner vi ham i Ankenes som pensjonist. I 1910 er han oppført som losjerende i Bodø , og var «Rigsforsikringsunderstøtet». Det året ble han oppført to steder i folketellinga, for han dukker også opp i Fauske som omreisende handelskar, en typisk betegnelse på de som solgte skillingstrykk.

Mange av visene han skreiv senere handla om anleggs- og gruvearbeidere og deres kår. Han stilte seg alltid på arbeidernes side. Visa som bar hans eget tilnavn er nevnt; i tillegg kan man nevne «Tragedien i Beiarfjorden», «Den forlatte yngling» og «Den siste vise» som var blant hans mest populære viser.

Senere vendte han tilbake til Buksnes , der han døde i desember 1954

nordnorge blind fredrik musikk gruveslusk anlegg