Santos Vivar San Millán (1919 - 1983) - Bodegón de flores

Som du kan se p fotografiene er den signert nederst og datert 1957.
Bevaringstilstanden sett
Verket presenteres uten innramming
Malerml: 55 cm. hyde x 35 cm. bred.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: :: ::::::::::::::::::
KUNSTNERBIOGRAFI:
Santos Vivar San Milln. (Burgos 1. november 1919 Barcelona 20. august 1983) Spansk maler.
Han ble fdt i Burgos, byen der han ogs levde i sin ungdom, i en beskjeden lokal familie, faren hans jobbet i Burgos provinsrd, og han var den femte av 6 barn. Fra en tidlig alder ble han interessert i tegning og maling, hans referanse fra frste stund var den lokale lreren par excellence, Marceliano Santa Mara, den skalte maleren av Castilla, som han fikk undervisning fra.
Bare 17 r gammel deltok han i borgerkrigen hvor han ble sret. I en av de militre operasjonene i Graus (Huesca) mtte han en ung kvinne fra byen, Irene Bada Mairal, som han giftet seg med 20. april 1943. Fra denne foreningen skulle to barn bli fdt: Rodrigo og Adolfo. I etterkrigstiden flyttet han til Barcelona, byen der hans eldre bror Mximo allerede bodde.
Etter ha bosatt seg i Barcelona, jobbet han i Vertical Union (C.N.S.), hvor han hadde ansvarsstillinger som provinssekretr for Cooperation Work, Leather Union, Banking Union, etc.
Samtidig studerte han kunst ved San Jorge Superior School, som han fullfrte i studieret 1949-50, og fra det yeblikket begynte han en lrerkarriere, underviste klasser ved School of Arts and Crafts, ved Santa Mnica-skolen eller p Massana-skolen til forskjellige tider, og likeledes i forskjellige videregende utdanningsinstitutter (Balmes). I mange r var han professor og direktr ved School of Master Painters and Decorators frem til han ble pensjonist. Og ogs, fra 1962, var han professor med ansvar for kurset ved San Jorge Higher School of Fine Arts, i leder for Mr. Francisco Ribera Gmez, som han hadde et godt vennskap med og som han samarbeidet med om forskjellige kunstneriske prosjekter.
Han fortsatte utvikle maleaktiviteten sin i atelieret sitt p Alba Street, et arbeidssted, men ogs et mtested, beskt av mennesker knyttet til maleri og venner, tiltrukket av Santos' ekstremt sosiale karakter og hans egen personlige appell.
Arbeidene hans ble litt etter litt kjent og fikk projeksjon, og resultatet ble ulike utstillinger. Den frste hvor den var offentlig kjent var p Grife&Escoda Gallery fra 19. til 31. desember 1953.
Temaene var varierte, fra portretter til tradisjonelle figurer, stilleben der blomster dominerte, hovedtemaet var landskap: Graus, en by i Huesca fr Pyreneene; Cervell, en by nr Barcelona som er nrt knyttet til forfatteren siden begynnelsen av 50-tallet. Det er ingen preferanse for noen sjanger, og han er interessert i dem alle, teknikken hans er alltid figurativ, veldig inspirert av hans lrer D. Marceliano, av kastiliansk styrke, uten innrmmelser, en krig erklrt mot enhver form for abstraksjon, om kanskje en en viss frivillig tilbyelighet til bli pvirket av flekker og impresjonistiske lys. Han var en skolemaler med god teknikk, veldig akademisk og klassisk, men med en umiskjennelig personlighet er linjene og fargebehandlingen hans veldig gjenkjennelig og personlig.
I 1955 reiste han i 5 mneder med sin kone til Argentina hvor Irene ble fdt. I Buenos Aires holdt han en utstilling p Galera Velzquez, fra 31. oktober til 12. november 1955. Han etterlot seg ogs arbeid som ble stilt ut, etter hjemkomsten til Spania, i byen Mar del Plata i to gruppeutstillinger av spanske malere i kunstrommet til Provincial Hotel; en i februar 1956 og en annen fra 20. januar til 15. februar 1957
I 1957 stilte han ut p Barcelona-galleriet La Pinacoteca fra 28. september til 11. oktober; 22 verk med varierte temaer ble stilt ut der hans arbeidskapasitet var tydelig, en teknisk trygghet der kunstneren begavet med et oppriktig penselstrk uten kunstgrep kan verdsettes.
Sommeren 1962 fulgte han som direktr sine elever som deltok i de matte bl, grbl fargene, alt i et mrkt fargespekter; Han leker med dempede farger, landskap med lite himmel og veldig nre nrbilder. P dette tidspunktet er han vitne til perioden med hyeste utviklingsniv for sin stil og sin egen kreative personlighet, og avslutter sin karriere med disse verkene under vekten av den kastilianske landskapstradisjonen.
P 60- og 70-tallet vil maleriet hans gjennomg endringer. bo i Barcelona gjr ham interessert i det katalanske maleriet til etablerte malere som Mir, Anglada Camarasa, Casas, Nonell eller den valencianske Sorolla, han betrakter og studerer dem, han fordyper seg i arbeidet deres og mottar samtidig innflytelsen fra Middelhavslys, og litt etter litt fokuserer temaet i maleriet hans nesten utelukkende p landskapet.
Hans karakteristiske entreprenrnd frte til at han skte nye horisonter. Han setter opp en liten industri som etter noen r vil bli forvandlet til et nytt atelier, hans arbeidsplass hvor han kan male, men ogs utvikle en ny fasett, restaurering av andres arbeid og ogs dedikere seg til kjp og salg av kunstverk generelt.
P begynnelsen av 70-tallet begynte han flytte med familien til Ibiza om sommeren, til byen San Antonio, hvor han malte utallige sjlandskap utendrs med staffeli. Stilen hans endret seg. Den var lysere og mer fargerik, tonen var mindre alvorlig, mer festlig, middelhavsaspektet kom til slutt frem i arbeidet hans. Lek med en bredere fargepalett. Han bekymrer seg for havet, vannflekkene, blgenes uro. Det torturerte kystlandskapet i Ibiza dukker ogs opp, de steinene som er sprukket av erosjon og vegetasjonen der krypende einer blst ned av vinden skiller seg ut.
Hans brede og varierte arbeid spenner fra portretter til tradisjonelle bilder, til hans karakteristiske og fargerike blomstervaser og fremhever fremfor alt hans mangfoldige landskap med ekstrem nkternhet i begynnelsen og som med rene blir mer frie og kromatiske. Det er i disse landskapene hvor utviklingen av maleriet hans best kan flges. Tyngden av maleriet hans fr oss noen ganger til glemme hvor god en tegner han var, som man ser i de forberedende studiene til portretter eller figurer, i notatbkene for anatomistudier fra opplringsperioden eller i de beskjedne kulltegningene eller sanselige familieportretter.
Den lange sykdommen han begynte lide p slutten av 70-tallet tvang ham til forlate de fleste av sine mange aktiviteter. Han fortsatte male landskap, egentlig de som omringet huset hans i Cervell. Der var han fornyd med familien og vennene som beskte ham. Noen av dem dannet en liten skole av eldre malere rundt ham som malte utendrs og i grupper i de vakre furuskogene i rdlige land. Han dde for tidlig i en alder av 64 r i Barcelona i 1983.