HÅKON BLEKEN - «Fra Haugetussa» Stort litografi • NY INNRAMMING

Håkon Bleken - (Trondheim 1929)

—

«Haugetussa, Jærlandskap» 1993. Litografi, 55/160.

Lysmål: 72 x 52 cm. (Rammemål: 98 x 76 cm)

Signert nede: Håkon Bleken

—

illustrasjon til Arne Garborgs melankolsk-episke diktsyklus Haugtussa.

—

• Kan sendes som "Fiks ferdig".

• GRATIS levering i Osloregionen/Østlandsområdet.

• Se andre annonserte kunstverk, klikk på «Trine Tangen» eller «Vurderinger».

• Flott eksemplar, ingen merknader.

• Innramming alene koster kr 3.100,- alt dette får du for kun kr 9.700,- benytt deg av denne unike anledning.

—

Håkon Bleken er like allsidig i sin uttrykksform som i sine teknikker og motivvalg. Hans register spenner fra abstrakt maleri over akvareller og kulltegninger til fotografiske collager og oljemaleri.

Han vokste opp i Trondheim hvor faren var arkitekt og rektor ved yrkesskolen. 1948–49 var han elev under Oddvar Alstad ved Kunstskolen i Trondheim, deretter under Jean Heiberg ved Kunstakademiet 1950–53 og 1/2 år under Chrix Dahl ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1951. Fra 1960 til 1972 var han tilknyttet Institutt for form og farge ved arkitektavdelingen på NTH. Han har mottatt en rekke stipend og legater, har hatt studiereiser i flere europeiske land og lengre opphold i Italia, England og Nederland.

Håkon Bleken prøvde i sine tidlige bilder ut en rekke stilretninger og teknikker, uten å nå et personlig uttrykk. Ved siden av lærerne Oddvar Alstad og Jean Heiberg er det Bjarne Ness, Per Krohg og Arne Ekeland som har satt varigst spor i hans kunst. 1956 førte en hjernerystelse til tre års avbrekk og flere langvarige sykehusopphold. 1960 ble han ansatt ved Institutt for form og farge ved NTH, noe som ble avgjørende for hans videre utvikling. Sammen med kolleger der dannet han Gruppe 5, som gjennom ulike manifestasjoner gav medlemmene et gjennombrudd. 1960–65 var gruppen opptatt av å forene konstruktiv formanalyse med lyriske impulser.

Blekens litterære interesser førte ham utover i 1960-årene mot et visjonært maleri i et realistisk formspråk. I hans mange såkalte vindusbilder forenes realismen med surrealistiske trekk i stillebenslignende oppstillinger i lyset fra et vindu.

Sammen med kollegene Lars Tiller og Roar Wold fornyet Bleken i 1960-årene norsk tegnekunst gjennom de vidtrekkende eksperimenter med materialenes stofflige egenskaper. Bleken samlet sine kulltegninger i serier, den første Fragmenter av et diktatur ble vist i Kunstnernes Hus 1970. Fragmenter av en kjærlighet og Fragmenter av sannheten ble vist på Henie-Onstad Kunstsenter 1973, med etterfølgende turné i flere norske byer.

Bleken vendte tilbake til maleriet gjennom en serie gouacher fra 1974 der en myldrende detaljrikdom holdes sammen av en underliggende konstruktiv komposisjon. I malerier fra samme tid benyttet Bleken fotocollage ordnet i en rutelignende komposisjon som overmales. Fotografiene refererer til dagsaktuelle hendelser som blir eksempler på allmenne tilstander gjennom bruken av konvensjonelle symboler, ofte knyttet til kristen ikonografi, slik som i bildene Nedtagelse og Madonna tar av seg glorien I. Hans skildringer av foreldrene som gamle er utformet som ikoner over forfall og død. I Marats død oppført av pasienter og ansatte ved Reitgjerdet sykehus forente han det dagsaktuelle med det personlige. Bildet var inspirert av debatten omkring Reitgjerdet sykehus i Trondheim og hans egne erfaringer som pasient, mens henvisningen til Peter Weiss' skuespill Marats død symboliserte maktutøvelse og overgrep. Bleken var en av dem som var med på å fornye det figurative maleriet i Norge i 1970-årene, men uten å vende tilbake til førmodernistiske forbilder, eller henfalle til det propagandistiske.

Blekens kultur- og samfunnsengasjement har ellers kommet til uttrykk gjennom mange verv i organisasjoner og institusjoner. Sammen med maleren Håkon Gullvåg aksjonerte han 1998 for bevaring av arbeiderstrøket Svartla'moen i Trondheim. I kjølvannet av aksjonen har Bleken malt en serie ekspressive bilder der han ironiserer over politikeres opportunisme og kortsyn. I disse bildene utvider han sitt uttrykksregister og fører sammen impulser fra alle faser av sin egenutvikling. Tematisk vender han tilbake til motiver der kunstnerens foreldre opptrer, nå som vandrere i det Trondheim de kjente som unge og som er under rasering.

Med sin litterære interesse og preferanse for å arbeide i serier, har Bleken fra 1987 utført en rekke illustrasjonsoppgaver. Hovedverker er litografiene Hedda Gabler, 1987, og en serie av malerier som dannet forelegg for illustrasjonene til 100-årsjubileumsutgaven av Hamsuns Mysterier, 1992.

Blekens store spenn i teknikker, tematikker og evnen til å skape samlende symboler og beherske store flater, gjør hans kunst etterspurt som offentlige utsmykninger. De omfatter høyalteret i St. Olavs kirke i Trondheim, 1973, der man kan lese hans dekorative utforming av Trondheims bystruktur som illustrasjon av Det Himmelske Jerusalem. Samme sted har han utført de 14 stasjonene på Jesu lidelsesvei som malerier på collage. Bleken har utført glassmalerier i Strindheim kirke, Vålerenga kirke, dekorativt relieff i stein i Oslo Sentralbanestasjon og frise i malt metall, Olavshallen i Trondheim. Bleken er representert i alle viktige norske kunstsamlinger.

Et kjennetegn ved Blekens maleri er alle de kunsthistoriske referansene som avstemmes mot impulser fra omverdenen og analyse av eget sinn. Bleken hevder at kunsten skal ha en bevisstgjørende, oppdragende og moralsk dimensjon. Skepsis mot etablerte sannheter gir hans livsverk et preg av rastløshet og oppbrudd og problematiserer konflikten mellom formalisme og innholdsestetikk.