Lungeflyteprøven

Boken "Lungeflyteprøven" av Tore Renberg. Utgitt i 2023. 558 sider.

Selges for 60,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

"Sachsen, 1681: Femten år gamle Anna Voigt tiltales for å ha drept sitt nyfødte barn. Blir hun kjent skyldig, vil straffen være døden.

Denne romanen folder ut den forbløffende fortellingen om Anna Voigt, om et samfunn som straffer sine døtre og sønner hardt, om tortur og henrettelser, om den medisinske lungeflyteprøven som ble starten på moderne rettsmedisin, om hevn, forfengelighet og ortodoksi, om gammel tid mot ny tid. Ut fra et unikt historisk materiale trer et mylder av skikkelser levende frem, skildret med stor innsikt og innlevelse.

"Lungeflyteprøven" er basert på virkelige hendelser, aldri før fortalt."

- - - - - - - - - - - - - -

https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_lungeflyteproven_-av-tore-renberg-1.16523669

Tore Renberg er ikke en av disse forfatterne (Ørstavik, Loe, Espedal, Fosse til dels) som skriver den samme boken igjen og igjen.

Han har rett og slett ikke én stemme.

Ikke en gang én målform. Det er et stykke mellom Jarle Klepp-bøkene og «Tollak til Ingeborg».

Langt både i tid og rom er det også derfra til «Lungeflyteprøven. Forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap».

Dette er en historisk spenningsroman med tydelige lån fra den litteraturhistoriske perioden vi kaller barokken.

Som inspirasjon ligger den historisk autentiske saken mot den tyske godseierdatteren Anna Voigt, som høsten 1681 blir anklaget for å ha drept sitt nyfødte barn.

Det åpner merkelig trått, med mennesker som samles i obduksjonsrommet rundt et liket av et spedbarn.

Mens barnet blir dissekert, og doktoren trekker sine konklusjoner av at barnets lunger ikke flyter, fører herrene en dannet samtale i et språk som minner mest om radioteater fra femtitallet.

Hva er det denne romanen forsøker å få til, rent språklig?

Og hvilke av alle disse stemmene skal man egentlig feste seg ved? Hvor lenge skal man holde ut å være i selskap med mennesker som «gjør trutmunn» og tar hverandre nærmere i «øyesyn»?

Brygger på slakt

Etter drøyt hundre sider er jeg fortsatt i villrede, og forbereder meg mentalt på å slakte Renbergs nye historiske epos så blodet spruter, slik som når bøddelen skiller hodet fra kroppen på arme syndere på markedsplassen i Leipzig.

Men så er det som om noe faller på plass.

Det skjer faktisk i det hele denne byen «pynter seg til henrettelse».

Leipzigs verdensberømte guttekor, Thomanerkoret, synger for den dødsdømte.

Det blir tydelig hvor rituelle datidens straffemetoder var.

Radbrekking kan fremstå som urimelig, men konsekvent!

Sakte, men sikkert smitter forfatterens fascinasjon for datidens rettsordning, slik det var nedskrevet i lovbøker og memoarer, over på leseren.

Fra det historiske kildematerialet dikter Renberg til det som er hans fremste styrke som forfatter.

Evnen til å skape frykt og medlidenhet med denne piken som – trolig – er urettmessig anklaget for spedbarnsdrapet, før fortellingen slår om til en hevnroman, der vi lider med farens tørst etter gjengjeldelse og fortvilte savn etter datteren.

Alt komponert like elegant som en Bach-fuge.

Det lyser fra opplysningens menn og kvinner som ennå skal kjempe noen sverdslag mot middelalderens mørke.

Men det er også ryddet rikelig med plass til portretter av både kokka, skarpretteren, og drengen.

Denne tålmodige utpenslingen av et mangfold av personligheter i 1600-tallssamfunnet er det som til syvende og sist gjør at romanen finner sin form.

Ikke som en tilstivnet historisk smørje, slik jeg først trodde, men som levende, til tider grotesk historie.

«Lungeflyteprøven» går i fotsporene til Umberto Ecos «Rosens navn» og Günter Grass sin briljante lille fortelling «Møtet i Telgte».