Den gylne månes kloster

Boken "Den gylne månes kloster" av Arne Næss. Illustrert av Alison Thuesen. Utgitt i 1992. 78 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-------------------------------------------

Arne Næss var en norsk skipsmegler, reder, investor og fjellklatrer. Han er hovedsakelig kjent for sitt virke innen skipsfartsbransjen, først med New York og senere med London som hovedkvarter, men også for sine bragder som fjellklatrer.

Han omkom i en klatreulykke nær Cape Town i Sør-Afrika i 2004.

Næss jr. var halvt norsk, sønn av Kirsten «Kiki» Dekke Næss; og halvt tysk, sønn av August Oscar German Raab. Hans fulle navn ved fødsel var Arne Rudolf Ludvig Raab, etter hans far. Til 1942 bodde familien Raab på Prinzregentenplatz i München. Mens faren var ved fronten, ble mor og sønn evakuert til Eglofs i Sør-Bayern i slutten av 1942. Næss ble i to omganger sendt på tysk kostskole, der han led under prøysserdisiplinen.

Hans onkel, filosofen Arne Næss, ble hans mentor og lekekamerat etter 1945, da Kiki Raab og sønnen vendte hjem til Norge. Begge tok Næss-navnet tilbake i 1946, samme år som «Lille-Arne» begynte på Steinerskolen i Oslo. Han var en opprørsk elev, og var plaget av dysleksi under utdanningen, men ble etter hvert populær gjennom sine sportslige meritter. Blant annet hoppet han i Midtstubakken allerede i 3. klasse. I 1948, 11 år gammel, var han den til da yngste bestiger av Store Skagastølstind, og han klatret til topps på Nationaltheatret og hengte russeluen på spiret da artiumssensuren falt i 1958.

Næss begynte sin skipsfartskarriere fra bunnen av, som trainee i et rederi i Glasgow 1960. En annen onkel, Erling Dekke Næss, som i en periode var en av verdens største tankredere, stod for utdannelsen, som fortsatte i Genova og Kiel. I 1964 begynte Arne Næss hos onkelen i New York, der han blant annet opprettholdt sitt luksusliv ved å vinne i poker. 1960-årene var harde for tankrederne, men Arne Næss klarte å oppnå befraktningskontrakter for Anglo Norness-skipene med korn til India og Pakistan under Grain Aid-avtalen, og dette brakte millioninntekter til rederiet.

Dekke Næss-flåten skiftet eier i 1968 og igjen i 1973, da den gikk til Hilmar Reksten for 208 millioner dollar – verdens største shippingdeal til da – med Arne Næss som initiativtaker og formidler. Han var også fremsynt i begynnelsen av Nordsjøens oljeeventyr. I senere år satte han penger i dataspill og medisinske produkter.

I slutten av 1967 startet Næss eget shippingselskap sammen med en kollega i New York, og han spesialiserte seg på å kjøpe lavt, selge høyt, arbeide hele døgnet og se millionene rulle inn. I hjemmet vanket kunstnere, politikere, filmstjerner og den sosiale elite. Næss ble en god venn av Aristoteles Onassis og en ivrig samler av samtidskunst. Han solgte senere det meste av samtidskunsten, men var opptatt av norske gullaldermalere som Frits Thaulow og Theodor Kittelsen.

I 1970 kjøpte Næss sine første egne båter, og på rederisiden ble Bermuda hans hovedkvarter. Han kjøpte en egen øy i Stillehavet, Tiano (solgt 1999), og en fritidseiendom i Verbier i Sveits. I 1977 bosatte han seg i London og bodde siden der og i Sveits.

Som skipsmegler markerte Næss seg med sin forhandlingsteknikk, oppfinnsomhet og kreativitet, mer interessert i «a quick deal» enn langsiktig planlegging. Han er blitt kalt en hard, hensynsløs, leken og konkurranselysten businessmann som var seg selv nærmest og som hadde liten sans for gruppen. Like fullt var han en omsorgsfull ekspedisjonsleder med interesse for buddhisme, økologi og naturvern. Det forhindret ikke helikoptertransport til toppen av høye fjell, hvorfra han kunne drive ekstremsport på ski.

Arne Næss var den første nordmann som klatret Matterhorns nordvegg, og var en av verdens første til å bestige de høyeste fjellene på alle kontinenter. Han hadde også de 25 første vinterbestigninger av norske fjell over 2000 meter. For Næss var fjellet et symbol på det guddommelige. Hans medieomspunne Mount Everest-ekspedisjon i 1985 fikk en hel side i Guinness’ rekordbok som den mest vellykkede ekspedisjon noensinne, inkludert 5 rekorder. Næss forberedte ekspedisjonen i 7 år; han begynte med å løpe i skyskrapernes baktrapper i London, avanserte til de høyeste fjell, og brukte mer tid enn vanlig på høydetilvenning under selve klatringen. Han fastla ekspedisjonen i store linjer i god tid, plukket selv ut sine 25 sherpaer ved flere Nepal-besøk, men forseringen av klatrerute skapte mye kritikk i norske media. Etter umenneskelig slit ble toppen nådd 29. april 1985.

Næss hadde valgt Norges beste klatrere til å være med på laget. En av dem var hans nærmeste klatrekamerat, Ralph Høibakk, administrerende direktør i Tandberg Data. Mens de slet seg mot toppen av fjellet, solgte Næss, på toppen av markedet, alle sine Tandberg-aksjer. Høibakk mistet jobben, og Næss ble bedt om å tre ut av styret. Vennskapet bestod, blant annet fordi Næss varmet vennens koldbranntruede føtter mot sin egen mage, på 8000 meters høyde i 40 kuldegrader.

Etter den ekspedisjonen dro han til Bahamas, der han traff megastjernen Diana Ross. De giftet seg og fikk to barn sammen, men bodde aldri i samme land, og hun fikk vite om deres forestående skilsmisse etter at Næss avslørte det i et underholdningsprogram i norsk TV2.

I 2004 omkom Næss jr. i en klatreulykke nær Cape Town i Sør-Afrika.

Utgivelser:

Drømmen om Everest, 1987

Den gylne månes kloster, 1992

Drangnag-ri – Det hellige fjellet, 1995