Duk - 174 cm - 130 cm - art deco vevd duk

Savonnerie type art deco Jacquard vevstol fransk art deco duk
Tilstanden er i henhold til bildene, gammel, men veldig god, ser ut i henhold til bildene
Strrelse: 260 x 135 cm
veier mer enn 2,2 kg
Joseph Marie Jacquard (Lyon, 7. juli 1752 Oullins, 7. august 1834) var en fransk oppfinner og utvikler av vevstolen. Oppfinnelsen hans, fullfrt i 1805, automatiseringen av mnsterkontrollen av kompleks veving med stort mnster, revolusjonerte dette omrdet av veving. Samtidig pvirket han ogs andre tekniske felt, fordi hullkortkontrollen han brukte ble brukt senere, i andre halvdel av 1800-tallet, p Charles Babbages skalte analytiske maskin (som kan betraktes som en av forfedrene til datamaskiner), og deretter p Herman Holleriths maskin, som opprinnelig ble utviklet av USA i 1890. Den ble utviklet for behandle resultatene av folketellingen i 1990 og som senere spredte seg over hele verden innen databehandling.[3] I tekstilindustrien kalles fortsatt alle strukturer jacquardutstyr - ikke bare p vevemaskiner, men ogs p strikkemaskiner, flettemaskiner osv. ogs - som p en eller annen mte unikt kontrollerer visse strukturelle elementer (ulltrder p vevemaskinen, nler) p strikkemaskinen, dukker p flettemaskinene osv.), uavhengig av at de eldre maskinene fortsatt bruker hullkort eller hullbndlsning, og de nyere maskinene bruker datastyring - f.eks. "Jacquardmnster" i tekstilindustrien betyr alltid en stor, kompleks mnsterelementstruktur eller fargemnster, uansett hva slags stoffformingsmaskin det er laget p.
Hans liv og virke
Joseph Marie Jacquard ble fdt i 1752 i Lyon, sentrum for silkeveving i Frankrike.[4] Faren hans tok seg ogs av dette og ansatte snnen p verkstedet sitt.
I henhold til den moderne metoden for produsere store, intrikat mnstrede silkestoffer, flyttet et barn som satt p den vre delen av vevstolen de mnstrede varptrdene ved trekke forskjellige snorer, i tillegg til den kontinuerlige repetisjonen av et dikt viet til dette formlet, iht. systemet som er registrert deri. I mellomtiden ble selve veven betjent av vevermesteren som jobbet p maskinen. Jacquard jobbet ogs som en slik "strengtrekkende gutt" i farens vevstol. Barn ble ansatt til dette svrt slitsomme arbeidet, ikke bare fordi de representerte billigere arbeidskraft, men ogs fordi de passet bedre i det trange rommet og lettere hndterte de kompliserte snorene med de tynne fingrene.
Den unge Jacquard likte ikke dette arbeidet og foretrakk lre bokbinderi, men etter farens dd mtte han likevel overta verkstedet. Allerede da eksperimenterte han mye med hvordan man kunne forbedre metoden som ble brukt og samtidig f fart p arbeidet til vevene, hvis produkter var etterspurt. Jacquard var ikke vellykket i dette yrket, han ble fattig og mtte lete etter andre levebrd. Han jobbet som kalkbrenner, og kona laget strhatter. Under den franske revolusjonen (17891799) led Lyon mye og Jacquards verksted ble ogs delagt. I 1793 sluttet han seg selv til de revolusjonre og frst i 1801, etter Napolon Bonapartes tiltredelse til den konsulre makten (1799), kunne han fortsette sine forsk p perfeksjonere vevstolen. Hans frste oppfinnelse var en nettmaskin, som var s populr at han ble utnevnt til direktr for Conservatoire des Arts et Mtiers, verdens frste tekniske museum. Det var her han fant damaskvevemaskinen laget av Jacques de Vaucanson, som brukte en papirrull med hull festet til en sylinder for kontrollere mnsteret, og som ble en av prototypene til hans senere oppfinnelse. En annen oppfinnelse som inspirerte Jacquard var Jean Falcons konstruksjon fra 1728 basert p utstansede papirkort tredd sammen. En av Jacquards vevstolkonstruksjoner ble knust av Lyon-veverne og han ble selv misbrukt fordi de var redde for oppfinnelsen hans. Noen silkevevere stttet imidlertid arbeidet hans. Han presenterte sin nye, forbedrede vevemaskin p en industriutstilling i Paris og vant en bronsemedalje. Tre r senere presenterte han sin nye konstruksjon igjen i Paris, som tross alt var en vittig tilpasning av Vaucanson og Falcons oppfinnelser til vevstolen: en endels kjede av utstansede plater trukket p en firkantet stokk, som takket vre strukturen koblet sammen til det, gjorde det mulig individuelt velge lfting og senking av varpgarnene. Denne strukturen forenklet og akselererte produksjonen av stoffer med komplekse mnstre og reduserte muligheten for feil.
Med denne oppfinnelsen oppndde Jacquard virkelig suksess. Patentet hans ble kjpt av byen Lyon og tillatt brukes fritt i 1806. I tillegg fikk oppfinneren en provisjon for hvert eksemplar som ble solgt, og keiser Napoleon innvilget ham en statspensjon for resten av livet.
Selv om silkeveverne protesterte heftig mot bruken av oppfinnelsen fordi de fryktet for sitt arbeid og levebrd, var fordelene med strukturen s overbevisende at de til slutt aksepterte den og i 1812 var 11 000 jacquardvever allerede i arbeid i Frankrike.
Jacquards fordeler nr det gjelder perfeksjonere vevemaskinen er udiskutable og hadde stor innvirkning p den tekniske utviklingen i senere tidsaldre.