(1/12)

Norsk Tidend - 9. & 16. mai 1945

2 originale utgaver av avisen "Norsk Tidend" fra hhv. 9. og 16. mai 1945.

Selges enkeltvis for 200,- kroner, eller samlet for 350,- kroner

Porto: 36,- kroner (sendt som brev) eller 69,- kroner (sporet pakke med Postnord)

------------------------------------------------------------------------------------------------

Norsk Tidend var under andre verdenskrig informasjonsavisa til den norske eksilregjeringa i London. Avisa ble utgitt to ganger i uka fra 30. august 1940 til 23. mai 1945, bare med et opphold da trykkeriet ble bombet. Avisa ble først utgitt av Utenriksdepartementet, men ble overført til regjeringas informasjonskontor i oktober 1940.

Redaktører var først Jacob Vidnes (august-oktober 1940), så Sigvard Andreas Friid (1940–1942) og til sist Jonas Schanche Jonasen (1942–1945). Arne Skouen bidro under navnet Bjørn Stallare med skildringer fra det okkuperte Oslo. Blant andre var Albert Henrik Mohn journalist. Og Pedro (Salo Grenning) var avistegner i avisen i perioden 1944-45.

- - - - -

Johan Nygaardsvolds regjering ble utnevnt 19. mars 1935 med virkning fra neste dag kl. 12.00 og satt til 25. juni 1945 med Johan Nygaardsvold som statsminister. Fra 1940 til 1945 var regjeringen i eksil i London. Dette var den andre regjering utgått fra Arbeiderpartiet. Den avsluttet mellomkrigstidens borgerlige mindretallsregjeringer og innledet en rekke Arbeiderparti-regjeringer som, avbrutt av Samlingsregjeringen i 1945, varte fram til John Lyngs regjering i 1963.

Natt til 9. april 1940 ble regjeringen, som de fleste andre ansvarlige myndigheter i landet, tilsynelatende overrasket av det tyske angrepet. To dager før hadde imidlertid Utenriksdepartementet mottatt et telegram fra den norske sendemannen i Berlin, Arne Scheel, om at tyske troppetransportskip hadde forlatt Stettin på vei vestover. Først 9. april, ca. kl 03.00, ble det besluttet delvis mobilisering med innkalling per brev og oppmøte fra 11. april. Regjeringen hevdet i ettertid at den vedtok full mobilisering, men at Generalstaben misforsto den viktige beslutningen.

22. april 1940 vedtok regjeringen på Stuguflåten i Lesja å rekvirere hele den norske handelsflåten og danne Nortraship. Gjennom dette vedtaket ble verdens største rederi skapt, med ca. ett tusen fartøy.

Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene kapitulerte 10. juni.

Regjeringen tok sete i London, men frem til april 1942 satt to statsråder, Mowinckel og Frihagen, i Stockholm. Stortingspresident Hambro kom til London høsten 1944. Eksilregjeringen går også under navnet «London-regjeringen». Norge var sammen med Nederland de to okkuperte land som hadde en anerkjent regjering under krigen.[5]

Regjeringen holdt sitt første møte i eksil 11. juni.[6] Regjeringen og kongen erklærte 24. juni at de fortsatt ville oppfylle sin forpliktelser overfor Norge. Den 27. juni 1940 krevet Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»[7] Med på flukten fra Norge var omkring 20 sivile tjenestemenn. I tillegg kom Nortraships administrasjon samt personell ved ambassaden. Det var usikkert om Storbritannia lot seg forsvare mot tyske angrep og de var derfor beredt til å flykte til Canada. Fra 1940/41 holdt sentraladministrasjonen til i Kingston House sentralt i London.

Eksilregjeringen hadde først en liten stab med bare noen få embetsmenn og forretningsmenn. Etterhvert ble det etablert en administrasjon med mange nordmenn og mange utlendinger. Departementsinndelingen var omtrent som hjemme med tillegg for spesielle områder som sjøfart og gjenoppbygging av Norge. Den norske handelsflåten ble beslaglagt ved provisoriske anordninger 22. april og 18. mai og dannet det økonomiske grunnlaget for Norge i eksil og norsk krigføring. Over 90 % av inntektene til eksilregjeringen kom fra Nortraship.

Nygaardsvold, resten av regjeringen, Hambro og 700 andre nordmenn vendte hjem fra eksil 31. mai. Kronprins Olav vendte tilbake 13. mai, mens kong Haakon, kronprinsesse Märtha og de tre barna vendte tilbake 7. juni – det allierte militærstyret av Norge ble samtidig formelt avsluttet og styringen overlatt til sivile norske myndigheter. 12. juni leverte Nygaardsvold inn avskjedssøknaden til kong Haakon. Stortinget valgt i 1936 trådte sammen 14. juni og Einar Gerhardsen ble statsminister for en samlingsregjering 25. juni. Det var 265 kvinner ansatt i eksilregjeringens administrasjon.

Sentrale personer i eksil i Storbritannia:

Kong Haakon VII

Kronprins Olav

Johan Nygaardsvold, statsminister

Halvdan Koht, utenriksminister til 1940/41

Trygve Lie, handels- og forsyningsminister, utenriksminister fra 1940/41

Oscar Torp, finansminister til 1942, forsvarsminister

Terje Wold, justisminister

Sverre Støstad, sosialminister

Olav Hindahl, arbeidsminister, handelsminister fra 1942

Nils Hjelmtveit, kirke- og undervisningsminister

Arne Sunde (Venstre), forsyningsminister, skipsfartsminister fra 1942