ODD SOLUMSMOEN HJEM, KJÆRE HJEM

ODD SOLUMSMOEN HJEM, KJÆRE HJEM

1955 Aschehoug

Når Frederik våkner om morgenen, er ikke dagen kommet inn ennå, for den kan ikke gå gjennom rullegardinet. Han skjønner forresten ikke hvor alle dagene kommer fra bestandig. Men én dag kommer det ingen. Da er han død, og de kan selge sprinkel- senga hans på auksjon. De må vel få en femmer for den i hvert fall og den kommer godt med for det er noe galt med pappa. Vidje ja, sier folk. Fal til å ture, sier de, og den siste resten av hygge i verden tyter ut gjennom en sprekk ensteds. Frede- rik hater pappa, hater virkelig pappa. Det går godt an. Han er den letteste i verden å hate. Hadde Frede- rik vært rik, skulle han leid en morder. Hadde han vært modig, skulle han drept ham selv. Men han er hverken rik eller modig så han må dras med pappa. Hva ligger du og tenker på mon, sier mamma. Han svarer ikke. Hva skal han svare? Det ville bli for langt. Det ville ikke gå-an. Mamma er grå i an- siktet. Under det ene øyet har hun en blå flekk. Hun har lagt noe tøy i skapet. Nå står hun med ryggen til ham. Han gløtter på henne gjennom sprinklene i senga. Han hører at hun sukker, at hun hvisker noe til seg selv.