FAGORGANISASJONEN I NORGE

FAGORGANISASJONEN I NORGE

Utgitt 1949

ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON I NORGE Tiden Norsk Forlag

Første bind av Fagorganisasjonen i Norge kom ut i 1927, utarbeidet av Gunnar Ousland. Det var et avsluttet bind, som omfattet tida fra de første fag- foreninger og deres forløpere fram til Arbeidernes faglige Landsorganisasjons jubileum i 1924. Rest- beholdningen av dette verk ble ødelagt av N.S. under okkupasjonen. Under drøftinga i Sekretariatet om nytt jubile- umsverk til 50-års dagen 1. april 1949 er man blitt enig om å gi det ut i et mer hendig format, og inndelt i 4 bind etter en annen tidsinndeling enn i utgaven av 1927. Første bind handler om fagorganisasjonens utvik- ling fra de første foreninger i 70-åra til utgangen av 1920. Det er i alt vesentlig bygd på den tidligere utgaven. Annet bind omfatter krise- og kampåra fra 1921 til 1931, og tredje bind skildrer den store orga- nisasjonsutviklingen fra 1932 til utgangen av 1939. Fjerde bind handler om fagorganisasjonen under krigs- og okkupasjonsåra. De tre første bind er skre- vet av Gunnar Ousland, fjerde bind av Alfred Skar

Det ville vel under enhver omstendighet være ugjørlig å skrive historie i egentlig forstand, om bendinger som ligger så kort tid tilbake son okkupasjonsåra 1940-1945. Det har heller ikke vært forfatterens oppgave, og han har ikke gjort noe forsøk på det. Hans oppgave har vært å samle og legge til rette mest mulig av det materiale og de opplysninger som kunne skaffes om fag- organisasjonens holdning og innsats i kampen mot tyskerne og quislingene, for landets frihet og sjølstende. Da forfatteren tok på seg å skrive denne beretningen, stilte han som betingelse at de vurderinger han kom til å gi uttrykh for, skulle stå helt for hans egen regning. Dette ble godtatt av Landsorganisasjonens ledelse. Men det er, så langt det har vært mulig, ført kontroll med at alle hendingsforløp og opplysninger er korrekt gjengitt. Da tyskerne overfalt landet vårt den 9. april 1940, hadde Arbeidernes faglige Landsorganisasjon vel 352 000 medlemmert En stor del av disse medlemmene kom etter hvert med i mot standsbevegelsen og det illegale arbeid på forskjellig vis. Det er bare i liten utstrekning den enkeltes personlige innsats har kunnet nevnes i denne beretningen. Bortsett fra folk som var knyttet til den sentrale ledelse og noen andre hvis arbeid førte til at de kom i en særstilling, har de enkeltes virksomhet bare kunnet nevnes som eksempler på arbeiderrørslas innsats i frihetskämpen Arbeidernes faglige Landsorganisasjon håper med denne beret- ningen å kunne gi fagorganisasjonen, og dermed også den samlede norske arbeiderrørsle, en riktig plasering i bildet av det norske folks kamp for sjølstende, frihet og demokrati, mot den nazityske overfallsmakt og dens norske hjelpere.