Edda - I gudedikt

Eddadiktningen

De diktene som vi kaller eddadikt, er bevart i islandske pergamenthånd- skrifter fra 1200- og 1300-tallet. Da de ble skrevet ned, var de den siste rest av en rik og mangeartet diktning som hadde levd i muntlig overlevering gjennom lange tider. De bevarte diktene er en temmelig uensartet gruppe. Hvem som har skapt dem, vet vi ikke, og fellestittelen, eddadikt, har de ikke hatt med seg fra gammel tid. Edda var opprinnelig navnet på en bok av Snorre Sturluson, en lærebok for unge skalder, som han skrev omkr. 1220. Her siterer han eller gjenforteller en mengde gamle dikt. Hva navnet Edda betyr, er usikkert, og flere forklaringer er forsøkt. Den enkleste går ut på at det rett og slett er ordet edda, som i det gamle språket betyr oldemor. I denne betydningen finner vi det i Rigs-tula, strofe 2 (se s. 86). Det kan være blitt navn på Snorres bok fordi den inneholder stoff «fra oldemors tid».

På 1600-tallet kom den tanken opp blant lærde islendinger at hans bok måtte være utdrag av en eldre og fyldigere Edda, et verk som ikke lenger fantes. Så dukket i 1643 et gammelt pergamenthåndskrift fram fra glem- selen. Det inneholdt dikt om guder og sagnhelter og blant dem flere av de diktene som Snorre siterer fra. Det var en islandsk biskop, Brynjólfur Sveinsson, som kom over håndskriftet, og han mente at nå var en del av verket som Snorre bygde på, funnet. Fra da av har navnet Edda vært knyttet til de ca. 30 diktene i dette håndskriftet, og samlingen kalles gjerne Den eldre Edda i motsetning til Snorres Edda.

Noen år etter at håndskriftet var funnet, sendte biskopen det til Dan- mark som gave til kong Frederik den tredje. Det ble innlemmet i Det kongelige biblioteks håndskriftsamling, og kalles derfor gjerne Codex Re- gius (den kongelige bok) av Den eldre Edda. I 1971 gav Danmark hånd- skriftet tilbake til Island.

Codex Regius er skrevet mot slutten av 1200-tallet. Fem av diktene finnes også i et annet islandsk håndskrift, skrevet i begynnelsen av 1300-tallet, og her står dessuten et dikt, Balders drømmer, som ikke er med i Codex Regius. Beslektet med diktene i disse to håndskriftene er et lite antall dikt som finnes spredt i andre håndskrifter, og som gjerne regnes med til eddadiktningen