Umberto Lilloni (1898-1980) - Paesaggio Ticinese

Han ble fdt i Milano hvor faren hans, opprinnelig fra Medole, en kommune i provinsen Mantua, hadde flyttet dit rundt tjue r tidligere for praktisere mbelsnekkeri og mbelhandel.
Han tilbrakte sin tidlige barndom i et typisk milanesisk arbeiderklasseomrde.
I en alder av 16 r satte faren ham over fabrikken, men p grunn av sin rastlse natur foretrakk han ta marineingenirstudier, studier som han avbrt for studere tegning ved Umanitaria hndverksskole. I lpet av disse studiene oppdaget han sitt yrke for male. Et kall som ble bittert motarbeidet av hans barske far som kuttet av maten hans og sparket ham ut av huset.
I 1915 meldte han seg inn p Brera Academy. Hans frste lrere var den rufsete karikaturtegneren Bignami og den kremonske akademikeren Rapetti.
Opptent av sosialistiske idealer ker den unge Lilloni farens bekymringer ved delta i demonstrasjoner, sammenstt med politiet og til og med havne i fengsel i San Vittore.
I 1917 ble han trukket inn i infanteriets angrepsenheter under frste verdenskrig. Etter krigen meldte han seg p nytt ved Brera Academy under veiledning av Tallone og Alciati.
I 1922 ble han tildelt Hayez pensjonistpris. Fra dette yeblikket faller historien til hans liv perfekt sammen med maleriet hans. Ogs han flte p problemet med overvinne postimpresjonistisk maleri og nrmet seg i en kort periode ideene og forskningen fra det "tjuende rhundre", og nsket de gamles lrdom velkommen med en original poetisk holdning. Han innser snart at trenden fra det tjuende rhundre er tilsmusset av ekstrataktiske interesser og til syvende og sist ikke stemmer overens med hans temperament. Imidlertid gjenopptar han studiet av sin elskede Emilio Gola, av den store lombardiske billedtradisjonen. Og her var endelig, rundt 1930, de frste opplevelsene av det "lyse bakgrunnsmaleriet" som skulle bli kongeveien for hans kunst. I 1927 ble han tildelt Principe Umberto-prisen.
Fra 1927 til 1941 underviste Lilloni ved Brera-akademiet, han var lrer for Treviso-maleren Aurelio Villanova, og fra 1941 til 1962 hadde han stolen ved Kunstakademiet i Parma. Han ble en venn av professor Oreste Marini, leder av Mantuan Chiarism, som han beskte i sitt hjem i Castiglione delle Stiviere, og tok billedlig opp opprinnelsesstedene til faren fra Medola.
Lilloni var aldri noen stor reisende, men i 1949, etter forslag fra vennen Carlo Cardazzo, tok han seg en tur til Sverige og ble noen mneder i Stockholm.
P 1970-tallet bosatte han seg i Sveits, hvor han tilbrakte store deler av sine siste lever.