Biblia/Bible - Kerkboek Amsterdam Oosterkerk - 1786

>> Skatter fra det protestantiske/nederlandsk reformerte helligdommen Amsterdam
Biblia. Det er De Gantsche H. Schrifture, som inneholder alle Canonycke Boecken fra det gamle og det nye testamente, etter ordre fra den hye: Mog: Lords of the States General of the United Netherlands og i henhold til synodens dekret nasjonalt holdt til kl. Dordrecht i rene 1618 og 1619. Fra originalsprkene i vr nederlandske fortelling trofast oversett.
Med samtykke fra Ed: Gr: Achtb: Heeren Burgemeesteren, i Amsterdam.
I Amsterdam, av H. Brandt, D. Onder de Linden, P. Schouten, J. de Groot, i Compagnie Anno 1786.
------------------
Kirkebibel knyttet til Oosterkerk i Amsterdam (provinsen Nord-Holland).
Forsiden er gravert (med originale gullbokstaver):
STKIRKE
en
1840
Den store bokstaven 'A' str selvflgelig for vr hovedstad Amsterdam.
Robust innbinding av blindstemplet skinn over treplater; inkl. lukkinger; toppen av ryggraden har erstatningsskinn; innhold komplett med tittelside/frontispice; binding utmerket.
- Totalt antall sider: 1608
- Dimensjoner : 26 x 22 x 11/12 cm
- Vekt (uten emballasje): 3,2 kg
Et absolutt samleobjekt for enhver bibelelsker! Du vil ikke lett finne en bibel med en "herkomst" som dette. Vakkert antikvarisk objekt!
------------------
Vincent van Gogh og Oosterkerk
Vincent van Gogh var en vanlig beskende i Oosterkerk. I 1877 beskte han Oosterkerk flere ganger fordi han nsket bli pastor. Deretter bodde han hos onkelen p marinegrden i Kattenburg (han var kontreadmiral der). En annen av Vincents onkler (pastor Stricker) forkynte ogs noen ganger i denne kirken. Denne onkel Stricker veiledet ham i hans teologistudier. Vincent beskriver synet p kirken til sin bror:
"I dag var det en stormfull dag, i morges mens jeg gikk til timen s jeg ut p broen mot Zuiderzee, det var en hvit linje i horisonten over hvilken mrkegr skyer hvorfra regnet kom ned i skr striper i det fjerne , skilte seg ut mot det, forestill deg den lange reisen med hus til Oosterkerk.
------------------
Oosterkerk er en kirkebygning fra 1600-tallet p Wittenburgergracht p Wittenburg i Amsterdam. Det har alltid vrt i skyggen av andre kirker. Dette er delvis p grunn av beliggenheten: p de stlige yene. Denne delen har alltid vrt isolert fra byen. Det var bokstavelig talt utenfor dikene (Hoogte Kadijk) og et stykke fra det travle sentrum. Det var ikke uten grunn at en pastor som mtte preke i Oosterkerk ble utstyrt med en slepevogn. Og til slutt er Oosterkerk bokstavelig talt skjult: bak de store trrne p Wittenburgergracht.
Majoriteten av befolkningen p de stlige yene p den tiden var protestantiske og Oosterkerk ble derfor bygget i perioden 1669-1671 som en nederlandsk reformert (p den tiden: nederlandsk reformert) kirke etter et design av arkitekten Adriaan Dortsman i samarbeid med Danil Stalpaert.
P toppen av kirken str et kuppeltrn av blyforet tre med en klokke som hele og en halv time er sltt p. Inskripsjonen gr dgnet rundt i relieff:
DUM CAMPANA SONANS EX AEQUO DIVIDO TEMPUS,
PETER HEMONY ME FECIT AMSTELODAMI ANNO DOMINI 1671
(Med mine slag deler jeg, klokken, tiden i like deler; Pieter Hemony skapte meg i Amsterdam i vr Herres r 1671).
Brdrene Franois og Pieter Hemony var de viktigste klokkegrunnleggerne p 1600-tallet i Nederland.
Oosterkerk i Amsterdam er den mest monumentale av Stalpaerts kirker. Den ble bestilt av byen i forbindelse med utvidelsen i 1663. Fire nye kirker ble levert i de forskjellige nabolagene, hvorav bare Oosterkerk og den provisoriske Amstelkerk ble bygget. Det er kjent fra resolusjonsboken til kassererne at Danil Stalpaerts design ble godkjent 4. juli 1669.
Designet ligner p Oudshoorn-kirken i Alphen aan den Rijn, bygget p vegne av hndverkeren Cornelis de Vlaming van Outshoorn, som ogs var borgermester i Amsterdam flere ganger, inkludert i 1663, 1668 og 1672.
Grunnformen er et gresk kors med nedre hjrneflater og tilbygg som inngangsportal. Balustraden p den er imidlertid ikke i samsvar med stilen til Stalpaert, som vanligvis plasserer et pediment der. Det er mer i trd med stilen til Adriaen Dortsman, som i kirkens regnskapsbok 6. juni 1672 er nevnt som mottaker av 500 gylden "Op rek. d'architecture".
Den hyppige bruken av naturstein er karakteristisk for ham; vi finner det blant annet i fasadene til husene hans Herengracht 436, 446 og Keizersgracht 672 - 674. Stilen hans er noe mer dynamisk enn Stalpaerts stil, som alltid forblir kontrollert og dempet. Kanskje ble byggingen av kirken startet av Stalpaert og senere overtatt av Dortsman som endret designet etter eget skjnn.
Kirken ble tatt i bruk 4. oktober 1671.
Restaurering
Kirken ble stengt i 1963 p grunn av forfall. I 1969 kom Oosterkerk i besittelse av Amsterdam kommune og kirken ble stort sett restaurert til sin historiske tilstand. Fr restaureringen hadde kommunen planer om rive kirken som en del av det storstilte byfornyelsesprosjektet. P grunn av handlingene til lokale innbyggere skjedde ikke dette til slutt.
Fra 1985 til 2012 ble kirken brukt av sosiale og samfunnsinstitusjoner. Siden disse institusjonene har blitt etablert i samfunnshuset 'De Witte Boei', har Oosterkerk hovedsakelig blitt brukt som konsertsal, kontorlokale, utstillingsrom og til mter. Oosterkerk Foundation arrangerer tilgjengelige, gratis konserter der.
Siden begynnelsen av 2007 har det vrt diskusjon om fremtidig bruk av Oosterkerk. Amsterdam kommune, eier av bygningen, vurderer selge Oosterkerk sammen med annen kommunal eiendom. Lokalbefolkningens nsker for en fremtidig destinasjon er mangfoldige. Generelt hper man at bygget fortsatt skal tjene sin nabolagsfunksjon.