Tre mann på sykkel

Boken "Tre mann på sykkel" av Jerome K. Jerome. Utgitt i 1937. 149 sider. Utbrettskart. Navnetrekk.

Selges for 80,- kroner

Porto: 58,- kroner (sendt som brev)

-------------------------------------------------------

Jerome Klapka Jerome (født 2. mai 1859, død 14. juni 1927) var en britisk forfatter som er kjent for boken Three Men in a Boat. Han ble født i Walsall som den gang lå i Staffordshire. Huset han ble født i er omgjort til museum.

Oppveksten var i London, hvor familien levde i fattigdom, etter at faren hadde investert i den lokale gruveindustrien. Han var den yngste av fire søsken, med to søstre og en bror. Familien ble stadig hjemsøkt av gjeldsinndrivere, noe han har skildret i selvbiografien My Life and Times.

Den unge Jerome ønsket å bli enten politiker eller boklærd, men begge foreldrene døde da han var 13 år, og han måtte ut og søke arbeide. Han fikk jobb ved London and North Western Railway, i starten med å samle opp kull langs jernbanesporene. Han ble der i fire år.

Hans eldre søster Blandina likte teaterlivet og han bestemte seg i 1877 for å prøve seg som skuespiller med kunstnernavn Harold Crichton. Han slo seg sammen med et ensemble som forsøkte å hangle seg gjennom med små midler. Skuespillerne måtte ofte selv finansiere sceniske nødvendigheter for å holde det hele i gang. Jerome var i utgangspunktet pengelens, noe han knapt var alene om. Som 21-åring tre år senere hadde han fått nok, og søkte andre veier. Han prøvde seg som (frilans) journalist og skrev essayer, satirer og korte fortellinger (noveller) uten særlig hell. De neste årene var han skolelærer, pakkhusekspeditør og advokatkontorist, mens han stadig skrev. I 1885 løsnet det med at han fikk utgitt boken On the Stage—and Off, som var en humoristisk skildring av livet på og rundt scenen. Neste boken var humoristiske essayer og ble godt nok mottatt til at han giftet seg i 1888 med Georgina Elizabeth Henrietta Stanley Marris (for enkelhets skyld kun kalt for «Ettie»), ni dager etter at hun ble skilt fra sin første mann. Datteren Georgina, som ble kalt «Elsie» fulgte med moren. Hvetebrødsdagene ble tilbragt ved bredden av Themsen, noe som viste seg heldig for neste bok: Three Men in a Boat.

Skrivingen startet nesten umiddelbart etter at paret var kommet hjem. I boken blir kona erstattet med to av vennene hans George Wingrave (George) og Carl Hentschel (Harris). Dette tillot ham å skape komiske situasjoner og opptrinn uten å bryte med historien om Themsen-regionen. Boken, som kom ut i 1895, ble øyeblikkelig en suksess, og blir fortsatt gitt ut i nye opplag. En virkning var at antallet båter registrert i Themsen-distriktet økte med 50% det følgende året, og antallet turister i distriktet ble merkbart større. De første ti årene solgtes en million bøker over hele verden. Der er blitt filmer, TV- og radioprogrammer, teaterstykker og til og med en musical av den. Stilen har hatt innflytelse på satirer og humor langt ut over Englands grenser.

Med økonomien fra boken i ryggen, kunne han konsentrere seg helt om å skrive. Han skrev både skuespill, essayer og romaner, men ingen av dem kom i nærheten av populariteten til Three Men in a Boat. I 1893 fikk han jobben med å redigere The Idler(Lediggjengeren) som var et satirisk månedsblad (Rudyard Kipling fikk den ikke). Bladet tok sikte på mennesker som satte pris på lediggang. Han startet selv «To-Day» i 1893, men måtte trekke seg fra begge etter økonomiske problemer og et injuriesøksmål.

I 1898 hadde han et kort opphold i Tyskland, som inspirerte til boken Three Men on the Bummel som oppfølger. Med sykkel, og i et ukjent terreng klarte han ikke å gjenskape stemningen fra den første. Skuespillet Paul Kelver(1903) regnes i dag som meget selvbiografisk. Publikum klarte ikke helt å akseptere hans skuespill Passing of the Third Floor Back (1908) som var betydelig avdempet i formen i forhold til hva de forventet av ham.

Ved utbruddet av krigen, meldte han seg frivillig, men ble avvist på grunn av alderen. Han ble derfor frivillig ambulansesjåfør for den franske hæren. Krigserfaringene fikk ham til å ta livet mere alvorlig, noe som forsterket seg da stedatteren Elsie døde i 1921.

Selvbiografien My Life and Times kom ut i 1926. Kort tid etterpå ble han utnevnt til æresborger («Freeman of the Borough») av fødestedet Walsall. Han fikk hjerneslag i juni 1927 og døde to uker senere.