Det frie Norge synger

Sangboken "Det frie Norge synger." Utgitt av Kgl. norsk legasjon & Flyktningekontoret i Stockholm. Trykket i 1943 (3. opplag). 148 sider. Slitt.

Selges for 50,- kroner

Porto: 55,- kroner (sendt som brev)

--------------------------------------------------------

Den norske legasjonen i Stockholm, ofte omtalt som bare Stockholmslegasjonen, var den norske stats utenriksstasjon i Stockholm i Sverige. Fram til 9. april 1940 var legasjonen som en hvilken som helst annen norsk diplomatisk stasjon, og ved krigsutbruddet hadde den fire ansatte inkludert minister J.H. Wollebæk. Under krigen ble legasjonen et av de viktigste bindeleddene mellom Londonregjeringen og Hjemmefronten, og ved frigjøringa var omkring 1100 mennesker tilknytta den. I realiteten forandra legasjonen seg i løpet av krigen fra en vanlig utenriksstasjon til et norsk administrasjonskontor med både sivile og militære funksjoner. Den diplomatiske statusen forhindra innsyn, og den gjorde det mulig for svenskene å tillate virksomheten selv om landet var nøytralt.

Hjelp til norske flyktninger var gjennom hele krigen en viktig oppgave, noe Flyktningkontoret hadde ansvar for. I den første tida kom det mange avvisningssaker. Svenske myndigheter var lenge restriktive overfor norske flyktninger, dels ut fra behovet for å vokte nøytraliteten, men også fordi det var et betydelig antall tyskvennlige personer i ledende stillinger. Etter at krigslykken hadde snudd for Tyskland, endra dette seg betraktelig; svenske nazisympatisører ble mindre synlige, og de som hele tiden hadde sympatisert med Norges sak, frykta ikke lenger tyske reaksjoner. Det var også behov for å hjelpe flyktninger som hadde fått opphold i Sverige med sosiale saker, utdanning, bosted og arbeid.

Militærkontoret ble oppretta i 1941. Det ble i 1943 delt i Mi II og Mi IV, som korresponderte til Forsvarets Overkommandos avdelinger FO II og FO IV i London. Mi II hadde ansvaret for etterretning, mens Mi IV sto for kontakten med Milorg. Sistnevnte kontor sørget blant annet for å viderebefordre forespørsler om utstyr, som så kunne slippes i fallskjerm av britiske fly.

Ved krigsutbruddet i april 1940 holdt legasjonen til i Strandvägen 59 på Östermalm. Det ble snart behov for større lokaler, og samme høst flytta den til Banérgatan 37, litt lenger nord på Östermalm. I løpet av krigen fortsatte den norske administrasjonen i Sverige å vokse, og bare i Stockholm var et tjuetalls adresser tilknytta legasjonen.

Skeppargatan 32 ble under krigen brukt som militærkontor og tilholdssted for politistaben ved legasjonen, mens Jungfrugatan 6 ble brukt som militærkontor av Milorg. I Jungfrugatan 6 lå også hovedkvarteret til XU, den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i Norge.

På tre av disse adressene ble det i 2010 satt opp minneplaketter for å markere norsk virksomhet under krigen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre fra Norge og utdanningsminister Jan Björklund fra Sverige avduka 26. januar 2010 plaketten i Strandvägen 59.

Personer tilknytta legasjonen

Ole Berg (1890-1968), sjef for militærkontoret.

Jens Steenerg Bull (1886–1956), charge d'affair 1940–1942, minister 1942–1945.

Ørnulf Dahl (1900-1971), ved militærattacheens kontor 1940-44.

Paal Frisvold (1908-1997), kaptein 1940-41.

Alfhild Hovdan (1904-1982), ansatt 1942-44.

Unni Lund (f. 1922), arkivar en periode.

Finn Lønnå (1909-1993), ansatt 1943-45.

Wilhelm Piro (1909-2003), fotograf.

-----------------------------------------------------------

https://www.harvestmagazine.no/artikkel/det-frie-norge-synger

Det frie Norge synger

Da vi tørket støv av bøker, fant vi heftet med sanger nordmenn skulle synge under nazi-Tysklands okkupasjon. Sangene representerer urmytene om Norge.

Folk gikk hjemme og nøys. Forkjølelse var det ikke, det må ha vært allergi. I familien klødde det i øyne og neser rant, dag etter dag. Det var da jeg bestemte meg. Jeg måtte gjøre det jeg hadde utsatt i flere år nå: Tørke støv av boksamlingen min. Det lå et tykt grått lag over mange av bøkene. Rørte jeg dem, snødde det grått i stua og på rommene.

Bok etter bok ble dratt ut. To rader har jeg i hver hylle, de foran og de bak, og bak står mange av bøkene jeg har arvet av bestefaren min. Brungule bøker fra første halvdel av nittenhundretallet, og noen fra årene rett etter krigen. Mye lyrikk. Noe bygdehistorie og ekspedisjonslitteratur. Enda mer krigshistorie og bøker om Arbeiderpartiet.

Støvtørkingen glemte jeg. Jeg satt på gulvet og leste. Det frie Norge synger, heter den. Den begynte sånn: Stockholm 1944.

Vi vil oss et land som er frelst og fritt og ikke sin frihet må borge!

Vi vil oss et land som er mitt og ditt, og dette vårt land heter Norge!

Og har vi ikke det landet ennu, så skal vi vinne det jeg og du

Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, Stockholm, sender hermed ut det tredje opplag av sangboka “Det frie Norge synger”. Denne er stort sett den samme som den Haakon Lie samlet i förste opplag 1941. Det er foretatt en del forandringer idet sanger som ble lite brukt er fjernet, mens det på den annen side er inntatt en del kjente norske salmer og sanger. Det hadde selvfölgelig vært önskelig å kunne ta med mange flere sanger; mange kommer nok også i dette opplaget til å sakne sanger de holder av.

Men Flyktningskontoret tror at denne sangboka tross alt skal bli til hygge og nytte for alle de nordmenn som er i Sverige.Bruk denne sangboka. La sangen fölge oss nordmenn – i arbeid, i kamp, i fest, i skog og i mark.