Italiensk skole (XVIII) - Ritratti degli imperatori romani Sergio Galba e Vespas

Italiensk skole, 1700-tallet
Portretter av de romerske keiserne Sergius Galba og Vespasian
(2) Olje p lerret, 56,5 x 48 cm
Med ramme 67 x 58 cm
Konstruksjonen av de to aktuelle maleriene stammer fra den tapte syklusen til de romerske keiserne skapt av Titian for Federico Gonzaga av Mantua mellom 1536 og 1539. De tolv portrettene av keisere, hvis gjerninger ble beskrevet av Tranquillo Caio Svetonio, er sitert i 1550 av Vasari i den Torrentinske utgaven av Lives, som plasserer dem i forkammeret til Trojan Room i Ducal Palace of Mantua. Titian malte de 11 maleriene mellom 1537 og 1538. I 1628 ble maleriene kjpt av Charles I, som tok dem med til England, og deretter overfrte dem til Spania, hvor de ble delagt i Alcazar-brannen i 1734. Minnet om dem gjenstr i graveringene til Egidio Sadeler og tegningene til Jacopo Strada. Den ekstraordinre spredningen av disse ikonografiene skyldes imidlertid Bernardino Campi, en kremonesisk maler som var spesielt produktiv og verdsatt av den lombardiske adelen i andre halvdel av det sekstende rhundre, da Francesco Ferdinando d'Avalos i 1561 under et opphold p Mantuan domstol ba maleren om lage kopier av tegninger av Titians elleve Csarer, n tapte, og legge til portrettet av Domitian med sin egen hnd. Da han kom tilbake til Milano, skapte Campi den frste av mange serier p tolv malerier p den vakre og robuste mten som Titian. For eksempel, fortsatt i det niende tiret mottok kunstneren ordren fra Vespasiano Gonzaga om lage en serie med tolv malerier p lerret som viser like mange romerske keisere som skal plasseres i hertugpalasset i Sabbioneta.
De to keiserne som er representert er Galba og Vespasian: den frste regjerte i en begrenset periode, fra 68 e.Kr. til 69 e.Kr.: Neros etterflger, Galba, ble voldelig myrdet i en konspirasjon av sin rival og fremtidige keiser Otho. Den andre, Vespasian, var den frste keiseren av det flaviske dynastiet og fikk kongedmmet p slutten av 69 e.Kr.: han stammet fra en beskjeden familie av den italienske rytterklassen (faren hans var skatteoppkrever i Sabina). Han var selvlaget, og steg gjennom hrens rekker p sine meritter. I 69 e.Kr., med lex de imperio Vespasiani, hadde han alle maktene som hans forgjengere hadde hatt en bloc tildelt ham. Han erklrte rett ut at snnene Titus og Domitian ville etterflge ham. P denne mten satte han en stopper for ideen om prinsen som "frst blant likeverdige". Faktisk feide den bort fiksjonen om republikken, som da bare overlevde formelt. Det var med Vespasian at fyrstedmmet begynte bli kalt et imperium. Han var klar over at det var ndvendig gjenopprette konsensus rundt prinsens skikkelse og gjenopprette stabiliteten til imperiet. Deretter implementerte han en politikk rettet mot fred og indre sikkerhet. Han omorganiserte konomien og slo fast at alle nye utgifter mtte dekkes tilstrekkelig i det offentlige budsjettet. Han ga avkall p rettens prakt. Han ga ikke opp pta seg viktige og nyttige offentlige arbeider, inkludert det bermte flaviske amfiteateret, bedre kjent som Colosseum. For bedre bringe innbyggerne i provinsene nrmere Roma, utvidet Vespasian retten til statsborgerskap, og favoriserte en massiv tilstrmning av provinsielle elementer blant de keiserlige embetsmennene og senatoraristokratiet. I de 10 rene av hans regjeringstid var Vespasian i stand til garantere, etter en lang fase med ustabilitet, fred og konomisk velstand til Roma og provinsene.
Rammen leveres gratis, derfor kan den ikke vre en grunn for retur eller reklamasjon.
For malerier kjpt i utlandet: etter betaling vil prosedyren for f eksportlisensen (ALC) startes. Alle antikviteter som sendes til utlandet fra Italia trenger dette dokumentet, utstedt av departementet for kulturarv. Prosedyren kan ta 3 til 5 uker fra foresprselen, derfor vil maleriet bli sendt s snart vi har dokumentet.