in merletto di Burano su tela 100% Lino Ricamo Punto antico - Duk - 170 cm - 260

1950 Bordduk Broderi utfrelse Antikk rektangulr sm 100 % Exrafine linveving med venetiansk blomsterbroderi
Denne fantastiske duken ble laget p en eksepsjonell mte med flere broderiprosesser og ble aldri brukt til konservere den p noen mte.
Beskrivelse: Duken er ledsaget av lunsj, ogs med broderi.
Mlene p duken er lengde 170 x bredde 260 med 12 servietter 42 x 42
duken kan vise tegn til liten, helt naturlig gulning
Den antikke smmen er en broderiteknikk med tellet trd som skal utfres p stoff med en synlig og vanlig veving. Veving er vanlig nr veft og renning har samme reduksjon, det vil si at i 1 cm2 stoff er det like mange trder, bde horisontalt og vertikalt. En 10x10 lin har ti trder per cm (svrt ls vev), en 22x22 lin (tett vev) inneholder tjueto trder per cm2. For lage den antikke stingteknikken er det tilrdelig velge en vev som kan variere fra 11x11 til 15x15 trder, eller bruke byssus, men ogs hamp eller jute, selvflgelig er valget basert p den kunstneriske effekten du nsker oppn. Den antikke smdekorasjonen, veldig liner og nktern, er basert p veksling av tomrom (som trder eller ajours) og faste stoffer i form av geometriske kongesmdesign som noen ganger er litt stive, men alltid veldig grasise og elegante som relieffsm slik som dampsm eller krllesm legges til, og etterbehandlingssm som stammesm, firkantsm, rrsm og andre. Flgelig er det mange punkter som brukes, hver med en spesiell funksjon (fylling, gjennomsiktighet, relieff, definisjon av former).
Lin er den eldste og mest fascinerende av tekstilfibre, den ble mye dyrket av egypterne, babylonerne, fnikerne og andre folkeslag i Midtsten. Produksjonen, forvandlingen og bruken av lin er mye dokumentert i graver, pyramider og andre monumenter blant egypterne. Hvitt lin var et symbol p guddommelig renhet. Selv i dag er dyrking, hsting og transformasjonsteknikker gjenstand for kontinuerlig utvikling som gjr lin til et moderne og unikt stoff.
Lin dyrkes bde for produksjon av fr og for f en veldig fin, myk, fleksibel og motstandsdyktig fiber. Som en naturlig fiber har lin hypoallergene egenskaper og fremmer kroppens velvre. Gitt egenskapene til mykhet, umiddelbar absorpsjon og fordampning av vsker, raskere eliminering av varme og fuktighet,
Historien til Burano blonder
Martina Vidal Venezia har sitt hovedkvarter i Burano, ya kjent over hele verden for den ekstraordinre hndverksmessige produksjonen av venetianske blonder.
Produksjonen av Burano-kniplinger spredte seg til republikken Venezia i 1500. Et sterkt press for utvidelsen ble gitt av Dogaressa Morosina Morosini, som etter ha forelsket seg i kunsten med typiske venetianske nlekniplinger, opprettet et laboratorium p slutten av det 14. rhundre, hvor 130 blondemakere fant arbeid, og hvis produksjon dels ble brukt til ke dogaressas personlige bukse, dels for bli sendt som gave ved spesielle anledninger til de mest prestisjefylte domstolene av Europa. Ettersom rene gikk, ble venetianske blonder stadig mer ettertraktet og etterspurt i hele Europa. Det sies at p dagen for sin kroning som konge av Frankrike, bar Ludvig XIV en original og dyrebar blondekrage som skilte seg ut p kappen hans, laget av svrt dyktige blondemakere p ya Burano i to rs tlmodig arbeid.
P det syttende rhundre, rhundret par excellence av blonder som vi finner p herre-, dame-, barne- og kirkeklr, spesialiserte Venezia seg p lage uforlignelig og elegant hndarbeid, uten gi opp spoleproduksjon. Den venetianske blondekunsten ble hyt verdsatt i Frankrike, s mye at gjennom arbeidet til Caterina de Medici og minister Colbert, flyttet noen blondemakere fra Burano til de kongelige fabrikkene i Remis hvor "Punto in aria" (typisk blondesm) ble arbeidet av Burano) under ledelse av sster Maria Colbert, niese til ministeren. I 1665 ble "Point in air" til "Point de France" og startet dermed sterk konkurranse med Burano-blonder. Til tross for dette var det franske punktet aldri i stand til mle seg med det venetianske.
I 1797, med slutten av den venetianske republikken, ble ogs produksjonen av blonder avsluttet, noe som ble en utelukkende familieaktivitet. Vinteren 1872 var veldig kald og representerte en virkelig tragedie for Buranos konomi basert utelukkende p fiske. Det var da, takket vre interessen til grevinne Andriana Marcello og den rede Paolo Fambri, ble kunsten nlekniplinger gjenfdt med hovedmlet lindre, p en eller annen mte, de triste konomiske forholdene til Buranella-befolkningen.
Minnet om gullalderen til Burano-blonde ble holdt i minnet til en tti r gammel dame, Vincenza Memo - kjent som Cencia Scarpariola, og det var hun som avslrte hemmelighetene til en barneskolelrer, Anna Bellorio d' Este som igjen fikk dtrene sine og andre jenter til lre dem.
"Punto in Aria" og "Punto rosa" kom tilbake p moten og en skole ble etablert, s mye at nlekniplinger ble hovedressursen for ya Burano. Takket vre den konstante interessen til grevinne Andriana Marcello, betrodde mange adelskvinner av tiden - inkludert prinsessen av Sachsen Weimar, hertuginnen av Hamilton, grevinne Bismark, prinsesse Metternich, dronningen av Holland og dronning Margaret - skolen med viktige oppdrag: i 1875 var det mer enn hundre blondemakere.
Skolens produksjon fortsatte vokse frem til 1915, da frste verdenskrig begynte. Under andre verdenskrig og i rene etter gikk skolen gjennom gode perioder i kontrast til mindre velstende, inntil den endelig ble nedlagt i 1970.
BURANO LICE I DAG
Damene som i dag kan nlekniplingene er svrt f og jobber helst i eget hjem. P Martina Vidal Atelier kan du beundre hvordan disse ekspert blondemakerne fortsatt er i stand til lage blonder i dag ved bruke de samme teknikkene som ble brukt av deres forfedre p 1600-tallet.
Blondene som produseres gjr kolleksjonen vr unik, som bestr av duker, bordduker, borddeler, krager, laken, lommetrklr, vifter og bryllupsslr. De samme produktene ble tidligere brukt til pynte de viktigste hjemmene i Europa og til pryde damer og riddere i deres viktige yeblikk.