Charles Rochussen (1814 -1894) - Koopman met klanten op bospad

Olje p panel som mler 32x19. Vakker Gehring-ramme
Herkomst Sotheby's, se siste bilde
Send med liste p kjpers risiko. Rammen flger med gratis
Etter Nuijens dd flyttet Rochussen til Brabant hvor han mtte maleren Tavenraat og tegnet og malte ulike landskap der. Han viste tidlig ogs en spesiell dyktighet i tegne figurer og landskap; han tegnet alt han ville med stor letthet. Dette gjorde ham til sin egen tids frste illustratr; illustrere bker ble dermed hans spesialitet; han gjorde mye etsing og gravering.For eksempel ble flere litografier av ham allerede publisert i 'Kunstkronijk' fra 1841-42, slik som 'Bom[lekter] p stranden' og 'De Veerpont'. Han laget den frste litografien etter sin egen akvarell (fra 1840), der et forhold til lreren Nuijen tydelig var gjenkjennelig; spesielt i kjas og mas og aktiviteten til figurene rundt en innkommende fiskebt.I 1840-41 ble det utgitt en utgave av Vondels 'Gijsbrecht van Amstel', illustrert med 14 litografier av Rochussen som tydelig demonstrerte hans tidlige historiske interesse. I disse rene ble han snart kalt 'en oppriktig tusenkunstner'. Han laget mange malerier med bilder fra nasjonal historie, militre stykker, utsikt over byen og stranden, jakter og hesteveddelp. Rochussen har foretatt flere utenlandsreiser og beskt blant annet Tyskland, Frankrike og Belgia.
Da Rochussen bodde i Haag, var han god venn med Sam Verveer de davrende Haag-malernes sjel og med Charles Leickert; for sistnevnte har han polstret et verk minst n gang; han malte figurene i et maleri allerede laget av vennen; begge skulle reise til Amsterdam i 1849 og jobbe der. Etter et tjuerig opphold i Amsterdam (fra 1849 til 1869) vendte han tilbake til Rotterdam. Rochussen var en ledende personlighet i handelsbyen fra det nittende rhundre. Rotterdam-bemerkelsesverdigheten var bde en kunstner og designer (av for eksempel historiske parader) og direktr for Rotterdam kunstakademi og forskjellige kulturelle organisasjoner.
Rochussen malte historieverk; spesielt mange scener fra nasjonal historie; Disse historiemaleriene ble hyt ansett i frste halvdel av det nittende rhundre. Kunsten mtte ligne gullalderens og hadde som oppgave fortelle en historie, gjerne om hendelser fra ttirskrigen. Kunst, sies det noen ganger, ble sett p "med rene" p den tiden. I flere tir har folk sett sin egen historie slik Rochussen betrodde den til lerretet. Senere mente imidlertid mange at malestilen hans var blitt for moderne. Rochussens arbeid viser ogs gode observasjonsevner.