Kristian Bergquist «Jeg klarer det ikke alene»

I Jeg klarer det ikke alene drar poeten helt bokstavelig til skogen og hytta. Bort fra en befolket verden. For å leve alene. Se på trærne og himmelen. Fange dyra i sin flukt. Lese og skrive. Spise og sove. Bryter litt ny jord. Jeg klarer det ikke alene, sier altså tittelen, samtidig som poeten gjør nettopp det: klarer seg, alene. Men det er likevel ikke en selvmotsigelse: det er bare en av livets elementære og elendige sannheter: at ingen vil være alene, men alene er vi alle.

Som er trist. Og morsomt. Og håpløst. Og håpefullt. Som diktene til Kristian Bergquist.

Sendes eller hentes ved Skar i Maridalen.