Trist tiger

Trist tiger er et klartenkt og engasjerende personlig essay som bryter tabuer.

Fra Neige Sinno var sju til hun fylte fjorten år forgrep stefaren seg på henne. Flere år senere skriver Sinno om hva som skjedde. Uten patos, uten å klage, prøver hun bokstavelig talt å trekke stiften ut av det hun kaller sin «lille bombe».

I denne boken trekker Sinno på sin egen historie og påvirkningen traumet hadde på henne. Samtidig går hun til litteraturen for å finne lignende opplevelser, og hun tar leseren med på nylesninger av litterære mesterverk, som Nabokovs Lolita og tekster av Virginia Wolf. Hvordan er det mulig å skrive om hva som skjer i overgriperens sinn, og ikke bare holde seg til offerets synspunkt?