Hugo og Josefin Maria gripe

På skolen er det ikke alltid så lett å være Josefin fra prestegården. En stor jente som heter Gunnel tyranniserer alle dem som er mindre enn henne selv. I Hugo får Josefin en trofast venn. Han er både snill, rettferdig og hjelpsom. Men det er ikke allitd han har tid til å gå på skolen. Det hender ofte at han må spikke ferdig noe først, for eksempel.

Maria Gripe var en en av Sveriges best kjente forfattere av barne- og ungdomsbøker. Troen på det enkelte menneskes muligheter er et bærende tema i hennes forfatterskap.

Litteratur

Gripe debuterte 1954 med I vår lilla stad, som ble fulgt av flere relativt konvensjonelle barnebøker med dyremotiver og innslag fra troll- og eventyrdiktning.

Gjennombruddet kom med de mer psykologisk orienterte skildringene av barns isolasjon, frykt og fantasiliv i Josefin (1961), Hugo och Josefin (1962) og Hugo (1966). Andre bøker fra Gripes hånd har et dystrere grunnpreg og utspilles i fjerne tider eller i en fremmed verden, i grenselandet mellom drøm og virkelighet, med symbolske og metafysiske overtoner. Hit hører Glasblåsarns barn (1964), I klockornas tid (1965), Landet utanför (1967) og Glastunneln (1969).

Pappa Pellerins dotter (1963) og Nattpappan (1968) er igjen fortellinger om det ensomme barnet og dets kontaktbehov, og fører videre den psykologisk orienterte samtidsskildringen i forfatterskapet. Det samme gjelder Elvis Karlsson (1972), Elvis! Elvis! (1973), med blant annet fortsettelsene Att vara Elvis (1977) og Bara Elvis (1979), som skildrer barns utrygghet og totale forsvarsløshet overfor de voksne. I 1974 kom Ellen, dellen – (norsk Fredrika, hvem er hun?)

Tordivelen flyr i skumringen (utgitt som hørespill i 1976, bok i 1978) var en overgang i Gripes forfatterskap. Fra realistiske barneskildringer gikk hun nå over til spenningsbøker med skrekkromantiske effekter. Tordivelen er en slags barnedetektivroman med overnaturlige innslag.

Disse elementene videreføres i Agnes Cecilia (1981) – der nåtid og fortid kan kommunisere, og i firebindsverket som innledes med Skuggan över stenbänken (1982–1988). Her blandes det irrasjonelle og gåtefulle i barnets verden med innslag fra thriller- og eventyrromaner.

Trilogien med Tre trappor upp med hiss (1991), Eget rum (1992) og Egna världar (1994) er mer realistisk fortalt. Her sees et bymiljø på 1930-tallet gjennom øynene til Lotten, som er datter av tjenestepiken i en overklassefamilie.

Flere av Gripes verk er filmatisert.