Alfons Walde (1891-1958, Kitzbühel), AFTER, After - Sommer in Tirol, handpainted

Oljemaleri basert p maleriet Alfons Walde, Sommer i Tyrol, hndmalt, hndsignert (uleselig)
Inkluderer ramme som gave
Dessverre har jeg ingen indikasjon p den eksakte artisten, signaturen er ikke lesbar for meg, i alle fall er signaturen IKKE Walde. :-) Dette er en veldig tidlig kopi, en imitator av Alfons Walde.
Olje p papp.
omtrentlige dimensjoner:
Hyde p bildet inkludert ramme: 35 cm
Bredde p bildet inkludert ramme: 25 cm
Dybde p bildet inkludert ramme: 2 cm
Det kan forekomme sm avvik i dimensjonene p grunn av mlinger ved bruk av iPhone-appen. Legg ogs merke til bildene.
Aldersrelaterte spor.
Fargeleggingen i bildene er original og har ikke blitt redigert.
Frakt over hele verden!
Informasjon om Alfons Walde og Tyrol (Kitzbhel):
Alfons Walde
sterriksk maler og arkitekt
Artikkeldiskusjon
Sprk
Observere
Redigere
Alfons Walde (fdt 8. februar 1891 i Oberndorf (den gang St. Johann i Tirol); 11. desember 1958 i Kitzbhel) var en sterriksk maler, fotograf og arkitekt.
Walde-monumentet i Kitzbhel
Pvirket av lsrivelse skapte han stilleben, landskap og scener fra livet p landsbygda. Alfons Walde ble internasjonalt kjent frst og fremst gjennom plakatene han laget mellom 1920 og 1938 med vinterlandskap og vintersportsmotiver. Bildene hans formet Tyrol som et vintersportsland.
Liv og arbeid
Redigere
Alfons Walde ble fdt 8. februar 1891 som snn av lreren Franz Walde og Maria Walde (f. Ritzer) i det som da var St. Johann-distriktet i Oberndorf i Tyrol. I 1892 flyttet familien til Kitzbhel, hvor Alfons far ble rektor. Fra 1903 gikk han p ungdomsskolen i Innsbruck, som han ble uteksaminert med utmerkelse i 1910. Det var p denne skolen han frst demonstrerte sine kunstneriske evner i form av akvarell- og temperamalerier i ekspresjonistisk stil.
Fra 1910 til 1914 studerte Walde ved Wiens teknologiske universitet. P dette tidspunktet bodde han for det meste hos sin tante i Kirchdorf i vre sterrike. Han malte grdene, jordene og hagene med myke, varme akvarelltoner. Han stilte frst ut bildene sine i 1911 og 1913 i Czichna-bokhandelen og i Vienna Secession. Mellom 1914 og 1918 vervet han seg som ettrig frivillig i det sterrikske statsgevrregimentet og ble forfremmet til kadett i 1915 og senere til fenrik. Hans operasjonsomrde var i Sr-Tirol p Monte Piano og Pasubio samt i Bosnia. Han mottok flere priser for sin tjeneste i frste verdenskrig.
I 1917 kom han tilbake fra Bosnia som lytnant i troppen som da ble kjent som de keiserlige skytterne og begynte studere igjen i 1918. Tilbake i Kitzbhel p slutten av 1918 malte han oljemalerier som Kitzbhel-messen eller Church Going. Men han skapte ogs nakentegninger som Bathers at the Schwarzsee eller Naked Back Nude. I 1919 ble han venn med den wienske arbeiderpoeten Alfons Petzold, som hadde sltt seg ned i Kitzbhel, og senere ogs portrettert ham. I 1920 stilte han ut bilder igjen for frste gang etter krigen, i Wien. I 1924 vant han frste og andre premie i konkurransen Tyrolean State Transport Office. I 1925 giftet han seg med Hilda Lackner fra Kitzbhel. Begge nsket ikke begrense seg nr det gjelder ytterligere forhold: "'Total frihet for alle' var hans credo, som ikke er uvanlig for artister."[1] I 1929 ble hun skilt fra Hilda Lackner. I 1925 deltok han i den 4. biennale Romana d'Arte i Roma og mottok Julius Reich Artist Foundation Prize.
I 1927 planla han de to stasjonsbygningene for den nybygde Hahnenkammbahn, som fortsatt eksisterer i dag til tross for to renoveringer av jernbanen.[2] I 1928 tegnet han to store landskapsmalerier for ankomsthallen til den frste Innsbruck sentralbanestasjon med den symbolske sammenstillingen og tittelen Nord-Tirol og Sr-Tirol, selv om et design av Rudolf Stolz ble foretrukket.[3] I 1928 malte han bildet Einssame Alm (Berghof, 1928), olje p papp, som fant en kjper i 2009 for en pris p 390 000. I 1929 bygde han fjellhuset sitt p Hahnenkamm, som ble et sosialt mtested.
Fra da av fikk han trykt bildene sine som kunsttrykk og postkort p sitt eget forlag og markedsfrte dermed sine kunstverk til allmennheten. Etter ha skilt seg fra sin frste kone, giftet Walde seg med Lilly Walter i 1930 og ble far til deres datter Guta-Eva. Han hadde et veldig nrt forhold til henne, men hun forstyrret de seksuelt belastede festene i fjellhuset og ble derfor deportert til bestemoren i Kitzbhel. Lilly Walde mtte sin fremtidige andre ektemann, psykiateren Karl Berger, p en av disse festene. Paret ble skilt i 1939. Guta-Eva Walde-Bergers snn, Michael Walde-Berger, som ble fdt i Wien i 1963, er barnebarnet til Alfons Walde og Waldes eiendomsforvalter og fortsetter drive kunstforlaget grunnlagt av Walde. I 1932 malte han blant annet bilder som Kaiser-Hochalm og Senvinter. I r designet han ogs sin frste offisielle Tyrol-plakat. I 1938 kom Gestapo til huset flere ganger og han ble fengslet i to mneder for rekrenkelse.[4] I 1940 giftet han seg for tredje gang, Ida Troppschuh, fdt Rossipal; Dette ekteskapet mislyktes ogs.[5]
Fra 1946 viet han seg intensivt til arbeidet med arkitektoniske prosjekter (fjellstasjonshoteller p Hahnenkamm, planer om et nytt skolebygg i 1948 og et design for foreldrenes grav i 1953)[6] og fikk tittelen professor p sin 65-rsdag i 1956. 11. desember 1958 fikk Walde, som hadde lidd av en hjertesykdom i lang tid, et hjerteinfarkt i ssterens hus og dde. I Oberndorf minnes Alfons Walde Trail hans arbeid. Det er ogs en Walde-stolheis i Kitzbhel-skiomrdet (tidligere en trekkheis Alfons Walde-heis).
Walde grunnla selv kunstforlaget Alfons Walde i 1923, som solgte hans mest populre bilder som postkort og senere som kunsttrykk. Han malte mange av de mest populre motivene selv. "Denne kte bildeproduksjonen brakte ham ikke bare anklagen om vre en massemaler, men ogs utbredt internasjonal popularitet." (Gnther Moschig i Walde 2005, s. 160). I tillegg ble det allerede i 1930 laget en rekke uautoriserte kopier, etterligninger og forfalskninger, som Walde tok rettslige skritt mot, men som fortsatt befolker markedet i dag.
I lang tid var det lite kjent at Walde ogs skapte et rikt erotisk verk med tallrike nakenbilder, hvorav noen frst ble publisert nylig.[7] I akten Sittende kvinne med bena i kors[8] lyktes han for eksempel med skape en mystisk erotisk atmosfre gjennom grafisk og fargeslring.
Kitzbhel:
I sen bronsealder (1100 til 800 f.Kr.) ble omrdet rundt Kitzbhel bosatt av folk som ogs drev ut kobbermalm her.
Rundt r 15 f.Kr. P 400-tallet f.Kr. spredte romerne under keiser Augustus seg over alperegionen og etablerte provinsen Noricum. Etter sammenbruddet av det vestromerske riket ble omrdet bosatt rundt 800 av bayere som ryddet skogene.
Rundt 1178 til 1182 ble navnet Chizbuhel frst nevnt i et Chiemsee-dokument (det er nevnt en Marchwardus de Chizbuhel[1]), med Chizzo som refererer til en bayersk klan og Bhel den geografiske plasseringen av bosetningen p en hyde. Hundre r senere bekrefter en kilde borgen til Bamberg Abbey i Kicemgespuchel; I byunderskelsesdokumentet fra 1271 ble stedet kalt Chizzingenspuehel.
Kitzbhel ble en del av vre Bayern i 1255 med den frste bayerske divisjonen av delstaten som ga Kitzbhel byrettigheter 6. juni 1271, og byen ble befestet med en forsvarsmur. Siden Kitzbhel etablerte seg som en handels- og markedsplass i lpet av de neste rhundrene p grunn av beliggenheten mellom Pass Thurn og Chiemgau, vokste jevnt og trutt og ble sknet for militre konflikter, ble veggene i niv med frste etasje revet og brukt til bygge leiligheter .
Ekteskapet til Margaret av Tyrol med den bayerske hertugen Ludwig Brandenburger i 1342 forente Kitzbhel midlertidig med Tyrol, som gjennom ekteskapet ble en bayersk sideelv frem til Ludwigs dd inntil byen ble avsagt tilbake til Bayern etter freden i Schrding i 1369.
De fire bayerske hertugdmmene etter delingen av landet i 1392
Gjennom de bayerske divisjonene kom Kufstein og Kitzbhel til Landshut-linjen til Wittelsbachs i 1450. I lpet av denne tiden ble gruvedriften i Kitzbhel systematisk fremmet og det ble vedtatt omfattende gruvelover, som senere skulle bli viktige for hele det bayerske hertugdmmet.
Den 30. juni 1504 kom Kitzbhel permanent til Tyrol etter at kong Maximilian reserverte de tidligere Landshut-kontorene Kitzbhel, Kufstein og Rattenberg til gjengjeld for sin voldgiftsdom i Kln, som avsluttet Landshuts arveflgekrig. Landloven til Ludwig den bayerske fortsatte imidlertid gjelde i de tre nevnte rettsdistriktene frem til 1800-tallet, slik at de inntok en spesiell rettsstilling i Tyrol.
Maximilian pantsatte Kitzbhel-domstolen, og p slutten av 1500-tallet var den under det lokale styret av grevene av Lamberg inntil de siste restene av fydalstyret ble seremonielt avskaffet 1. mai 1840. Inskripsjonen "De svenske rytterne kom s langt og ikke lenger" (historisk ikke bekreftet) i det svenske kapellet vitner om Svenskekrigen (16301635).[2]
Krigene p 1700- og 1800-tallet gikk byen forbi, selv om innbyggerne i Kitzbhel ogs deltok i de tyrolske frigjringskampene. Kitzbhel ble en del av Bayern igjen da keiser Franz I avstod Tyrol til Bayern i freden i Pressburg. Etter Napoleons fall ble den gjenforent med sterrike p kongressen i Wien.
Kitzbhel rundt 1898; Utsikt mot nordvest mot Wilder Kaiser
Krigsminnesmerke
Da keiser Franz Joseph endelig ordnet opp i den forvirrende konstitusjonelle situasjonen og den Salzburg-tyrolske jernbanen sto ferdig i 1875, opplevde byen en konomisk og industriell boom. P 1900-tallet ble Kitzbhel et sted for de rike og bermte, med mange kjendiser som bodde der.[3][4]
Kitzbhel var heldig som ble spart for deleggelse under frste og andre verdenskrig.[5]
Den 7. og 8. februar 1925 fant de tyske og sterrikske skimesterskapene sted i Kitzbhel.
Under nazitiden fra 1938 til 1945 var Kitzbhel et feriested for ledende nasjonalsosialister. Gjestene inkluderte Albert Speer, Hermann Gring og Leni Riefenstahl; Utenriksminister Joachim von Ribbentrop kjpte en grd i Bichlach mellom Oberndorf og Reith ved Kitzbhel. Samtidig organiserte en kommunistisk motstandsgruppe seg ulovlig i Kitzbhel med tilknytning til berlineren Robert Uhrig. Fem medlemmer av gruppen, Anton Rausch, Andreas Obernauer, Josef Pair, Viktor da Pont og Ignaz Zloczower, ble arrestert og myrdet i 1942 etter ha blitt spionert av Gestapo.[6]
Etter andre verdenskrig opplevde Kitzbhel en fornyet fremgang som vintersportssted. Skiskolen i Kitzbhel, som ble drevet av Karl Koller i 25 r fra 1950, introduserte en rekke innovasjoner innen ski, inkludert: skiinstruktrenes uniformsklr med rd spisshette og rd genser, noe som frte til navnet Red Devils for skiinstruktrene i Kitzbhel. Hahnenkamm-lpet, som arrangeres i Kitzbhel hver januar, ble igjen en internasjonal sosial begivenhet etter krigen.
Samfunnet har vrt medlem av Tyrol Climate Alliance siden 2000.
Tyrol:
Tidlig historie
Redigere
Tyrol-omrdet har vrt bebodd i minst 30 000 r, noe funn i Tischoferhhle nr Kufstein viser; De representerer ogs de eneste funnene fra paleolitikum i Tyrol.[4] Derimot er det funnet mange spor fra tiden etter siste istid, mesolitikum. Det frste beviset ble imidlertid frst funnet i Tyrol i 1986, nemlig ved Tuxer Joch (2338 moh). Innen 2009 hadde antallet pviste lokaliteter fra denne perioden i det sterrikske Tirol alene kt til 114 (s. 60), selv om dette nesten utelukkende var overflatefunn. Bare svrt f steder ble systematisk gravd ut. I 1997 ble en flintartefakt oppdaget nr Dortmunder Htte. Fra 1995 til 2004 ble det foretatt utgravninger ved Ullafelsen ved Sellrain. Jegerleiren der dateres tilbake til mellom 9200 og 7500 f.Kr. Dato. Ytterligere utgravninger ble utfrt p Krimpenbachalm (kommunen Oberperfuss) og i Sulztal (kommunen Lngenfeld). I Lngental var det ogs bevis p en jegerleir som ble brukt i to faser og datert til rundt 7000 og 6500 f.Kr. Alm I-stedet ble datert til den beuronske perioden, og dermed til perioden mellom 9000 og 6500 f.Kr. Han ga mer enn 3000 gjenstander, de fleste fra slutten av det 8. rtusen. Av disse var 2.497 av gangkvarts, 547 av flint og 35 av bergkrystall. Gjenstander fra mesolitikum ble ogs funnet p Seiser Alm og andre steder i sr.
De frste nybyggerne levde som jegere og samlere til rundt 5500 f.Kr. Landbruket seiret. Funnet av bremumien tzi og flere utgravninger i alle deler av Tyrol vitner om denne tiden.
Tyrol hadde en gruvekultur fra tidlig av. Det eldste smeltestedet ble funnet nr Brixlegg og dateres tilbake til tidlig p 4. rtusen f.Kr. I de flgende rtusener ble ytterligere gruveplasser etablert, frst og fremst for kobber. Kobberutvinningen frte til en blomstrende handel, noe som srlig var tydelig i de rike gravgodset i urnefeltstiden, bl.a. B. fra Volders gravfelt (ca. 1400900 f.Kr.) bevise. Handelsnettverket p den tiden strakte seg fra Nordsjen til Middelhavet.
Perioden fra rundt 450 f.Kr. f.Kr. til den romerske invasjonen er kjent som La Tne-perioden. I lpet av denne tiden bosatte folk som ofte ble fordrevet av keltere i omrdene rundt seg i de tyrolske alpene. Disse folkene, som levde mellom Comosjen (latin Larius, italiensk Lario) og Krnten, ble kalt raetianere av romerne, i likhet med Breonene[5] (i inskripsjonen til Tropaeum Alpium fra 6/7 f.Kr. nevnt som Breuni, sannsynligvis i Inn-dalen), Weiterinen (Nedre Inn-dalen), Isarken (p Eisack), Venosten (i Vinschgau). Historikere omtaler kulturen som Fritzens-Sanzeno-kulturen etter de to viktigste stedene. Den hadde vintnner, som senere ble adoptert av romerne, og sitt eget alfabet. Det er ogs keltiske fjellstammer, som Tauriski (Salzach, Zillertal, hvorav sannsynligvis Tauern) og Saevaten (Pustertal), og vestoverflyttede stammer som senere ble presset ut av det tidligere Noric av slaverne, [6] som stammer med uklar klassifisering som Fokunati (sannsynligvis Lower Inn Valley). Imidlertid kan de nordligste bosetningsomrdene til venetianerne finnes i sr. Bosettingsomrdene til disse stammene kan ogs spores gjennom de tyrolske stedsnavnene, som ofte gr tilbake til frromerske originalord.
romersk tid
Redigere
Germania i romertiden.
Droysen: Historisk hndatlas, 1886
I r 15 f.Kr. P 400-tallet f.Kr. ble omrdet erobret av de romerske generalene Drusus og Tiberius og delt inn i de romerske provinsene Raetia (Vinschgau, Burggrafenamt, Eisacktal, Wipptal, Oberinntal og deler av Nedre Inntal) og Noricum (Pustertal, Defereggen og deler av de nedre landene til hyre for Ziller og Vertshuset ) delt. Bolzano og det ytterste sr i landet tilhrte provinsen Venetia et Histria.
I lpet av denne tiden adopterte de rhtiske stammene som bodde i Tyrol vulgrlatin og kombinerte det med sitt eget sprk. Dette ble s ladinsk, som fortsatt snakkes i dag.
P dette tidspunktet tjente Tyrol frst og fremst p romersk langdistansehandel, som ble tilrettelagt ved bygging av asfalterte veier som Via Claudia Augusta og Via Raetia. Tyrol var imidlertid ikke attraktivt for romerne som bosetningsomrde, noe de f byene beviser. Den mest kjente romerske byen i Tyrol var byen Aguntum i Noricum, som l i nrheten av Lienz