Giuseppe De Matteo (XX) da Bartolomé Esteban Murillo - I mangiatori di frutta

Bartolom Esteban Murillo, Gutter som spiser druer og melon, 1665-1675
Pvirkningene fra den nederlandske Bamboccianti er ikke nok til forklare Murillos spontane tilnrming til sjangeren som i valg av emner skaper et originalt maleri helt basert p malerens tiltrekning til barnepsykologi, manifestert i spontane gledessmil. Tiggerbarn, gutter med ydmyk opprinnelse som leker, drlig kledd og fillete, formidler optimisme og oppmuntrer til moro.
Avgjrende for Murillo var 1663, ret da hans kone dde i fdsel i en alder av 41. Enkestanden hans varte resten av livet, han giftet seg aldri p nytt, og flyttet aldri fra Sevilla, trakk seg tilbake med familien til et kloster av kapusinske fedre og nektet til og med tilbudet til Charles II, som i 1670 ville ha nsket ham som "hoffkunstner".
Legenden om hans dd er knyttet til oppdraget av et verk, "The Mystical Marriage of Saint Catherine", laget for klosteret til Capuchin-brdrene i Cadiz: Murillo dde av et fall fra stillaset der han malte.
Brakt tilbake til Sevilla i kritisk tilstand dde Murillo i 1682, og etterlot seg mange elever og tilhengere.
MURILLO, Bartolom Esteban
Maler, fdt i Sevilla 31. desember 1617, dde der 3. april 1682. Han var snn av Gaspar Esteban (det eneste etternavnet som hans far brukte), men tok navnet til sin tante Anna Murillo, som han var blitt nsket velkommen til. som foreldrels. Mens han fortsatt var barn, gikk han inn i studioet til Juan de Castillo, der Alonso Cano og Pedro de Moya var. Ikke alle innrmmer studieturen hans til Madrid (1642-1644) hvor han bedre kunne forst verkene til Titian, Van Dyck, Rubens, som var avgjrende for frigjre ham fra den primitive "sevillianske" trrheten og introdusere ham til hans myke hudfarge og chiaroscuro. Hans egen mte, med en rykfylt chiaroscuro, bekreftes i lerretene som han, etter ha returnert til Sevilla, malte (1645-1646) for klosteret til klosteret S. Francesco, hvorav de som representerer et mirakel av S. Diego ( n i Louvre i Paris), St. Clares dd (n i samlingene til Aguado, Salamanca og Dudley) og St. Diego blant de fattige, gjorde et stort inntrykk og brakte ham mange bestillinger. I 1652 gjorde M.s arbeid nye fremskritt med unnfangelsen (Sevilla, Erkebispegrden); s kommer ordrene til Juan Federighi, erkediakon av Carmona, om en S. Isidoro og en S. Leandro for hovedsakristiet til katedralen i Sevilla (1655). ret etter malte han det store lerretet i dpskapellet til den samme katedralen, som representerte Jesu tilsynekomst for St. Antonius av Padua, som er det strste av hans malerier. I 1665 malte han fire lunetter til kirken S. Maria la Bianca i Sevilla, og p den tiden m han ha malt Addolorata og S. Giovanni Evangelista til samme kirke. Rundt 1668 restaurerte han de allegoriske figurene malt av Pablo de Cspedes i kapittelrommet til katedralen i Sevilla, som han la til en unnfangelse og forskjellige helgener. Arbeidene utfrt av M. omtrent etter midten av rhundrets femte tir. XVII demonstrerer allerede hans mer avanserte stil, de har allerede den spesielle stheten til modellering, og mange av dem har en klarere tone enn de tidligere maleriene, som kan sees i lunettene til S. Maria la Bianca, som refererer til grunnlaget for S. . Maria Maggiore fra Roma, n i Prado i Madrid, og ogs i unnfangelsen med bedende hengivne (Paris, Louvre). Rundt 1670 ba kong Charles II M. flytte til Madrid, men kunstneren, som takket nei til invitasjonen, ble vrende i Sevilla, hvor han i 1672 utfrte flere malerier for pryde det nye kapellet til Hospital of Charity, som bare beholder fem . I 1678 malte han to malerier med St. Augustine for augustinerne i Sevilla, det ene n i museet i Sevilla, det andre i Prado. Samme r malte han ogs flere malerier for kirken Priest' Hospital, inkludert en jomfru med pilegrimsprester og et portrett av Canon Giustino Neve. Maleriene utfrt av M. i det syvende og ttende tir av rhundret. XVII er preget av en dampaktig og noen ganger litt corny mte; men mangelen p verk av en viss dato gjr det vanskelig kronologisk rekkeflge resten av denne kunstnerens svrt varierte produksjon. I 1680 falt maleren, mens han jobbet i Capuchin-klosteret i Cadiz, fra broen, og etter ha returnert til Sevilla i en alvorlig tilstand, gikk han sakte bort. Det er vanskelig spesifisere antall malerier av M., som kan ansls til 481, pluss kopiene og kopiene p grunn av mange imitatorer. Prado-museet i Madrid har 43 av dem, Sevilla-museet har 24 (to imidlertid av tvilsom autentisitet) og dessuten i katedralen i denne byen er det noen svrt bemerkelsesverdige komposisjoner av ham; Leningrad-museet eier (eller eide i det minste fr 1917) 22 lerreter, antatt vre originale; 12 verk fra Louvre i Paris, 3 fra Royal Gallery i Dresden, etc. er tilskrevet M.. Bemerkelsesverdig er ogs maleriene som er bevart i Italia (Firenze, Galleria Pitti; Genova, Palazzo Bianco og Palazzo Durazzo). Ikke mindre viktig enn de religise maleriene, hvor maleren uttrykte sin hengivne sjel (hans tre barn viet seg alle til det religise liv), er M.s portretter og sjangermalerier: maleren av den plettfrie unnfangelse - i hvitt, bltt og oker - han var ogs maleren av det sevillianske folket; i de samme religise bildene vises smaken for sjangerscenen, enten i Englenes kjkken i Louvre, eller i Drmmen om Patrician i Prado. Vi beundrer stheten til hennes eteriske og likevel s menneskelige sm engler, og den andalusiske jomfruen som flyr over en himmel av prakt med naiviteten til en jente. Mesteren, som i preferansene til moderne malere har gtt over i andre linje, vil igjen bli beundret av kunstnere som anerkjenner teknikkens hemmeligheter, og som blant verkene der teknikken og konseptet frer til mannerisme, finner de hvor inspirasjonen er ferskere.
Ramme verdt 500