Gregorio Muñoz Montoro (1906–1978) - Interior con figuras

Signert nederst av kunstneren
Arbeidsml: 32 cm. hy x 23 cm. bred
Rammeml: 55 cm. hy x 45 cm. bred
Verket presenteres innrammet med en aktuell ramme
Bevaringstilstanden for verket er god
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: :
BIOGRAFI OM KUNSTNEREN

Muoz Montoro, Gregorio. Gori Muoz. Valencia, 26.VII.1906 Buenos Aires (Argentina), 23.VIII.1978. Scenograf.
Snn av keramikeren Gregorio Muoz Dueas, professor og senere, i 1916, direktr for Manises Ceramic School. Da faren i 1922 ble utnevnt til professor ved Madrid Ceramic School, og kombinerte dette arbeidet med direktren for Riojan Ceramic Factory i Logroo, flyttet familien til hovedstaden. Gori begynte forberede seg p g inn p School of Architecture, mens han meldte seg p San Fernando School of Fine Arts. I en alder av sytten r fikk han et stipend som gjorde at han kunne studere i Frankrike, da han begynte tegne karikaturer som han stilte ut i Madrid og Valencia. Han jobbet som grafiker, laget plakater og illustrasjoner til bker, og laget ogs interirdekorasjoner. P denne mten skaffet han seg andre stipend for reise til Paris og takket vre en av dem var han elev av Fernand Lger. Faktisk var han i Frankrike da det militre opprret i 1936 skjedde.
Under krigen var han frst kombattant i Irn og deretter tegneserieskaper, alltid p regjeringens side. P slutten av krigen giftet han seg med La Barraca-skuespillerinnen, Mara del Carmen Garca Antn, i Barcelona, og sammen dro de i eksil i Frankrike, og tok deretter fatt, med sin nyfdte datter, p dampskipet Massiia p vei til Buenos Aires.
I Argentina begynte han jobbe som illustratr og laget snart sine frste teateroppsetninger, og ankom i 1940 for delta i tolv produksjoner, uten forlate arbeidet som bokillustratr.
Hans frste intervensjon i kino fant sted under ordre fra Gregorio Martnez Sierra, som han skapte settene for de tre filmene han regisserte i Argentina, Cancin de cradle (1940), T Eres la Paz (1942) og Los Hombres Preferred. enker (1943). Fra da av dedikerte han seg hovedsakelig til scenografi, og deltok i mer enn hundre og seksti teateroppsetninger mellom 1940 og 1966, og i nesten hundre og nitti filmer i trettito rs yrke.
Hans viktige filmkarriere ble preget av en rekke priser, inkludert de som ble gitt av Academy of Arts and Sciences of Argentina for Juvenilia (Augusto Csar Vatteone, 1943), La copla de la Dolores (Benito Perojo, 1947), Historia de una mala woman ( Luis Saslavsky, 1948), Gud gjengjelde henne (Luis C. Amadori, 1948), Nacha Regules (Luis C. Amadori, 1949), Svart blod (Pierre Chenal, 1951), Vannet gr ned grumsete (Hugo del Carril, 1952) og En engel uten skygge (Carlos H. Christensen, 1953); P samme mte tildelte Institute of Cinematography ham sin pris for beste scenografi for Beyond Oblivion (Hugo del Carril, 1956), Teresa's Bells (Carlos Schliepper, 1957), Behind a Long Wall (Lucas Demare, 1958), Zafra (Lucas Demare, 1959) ) og Under samme ansikt (Daniel Tinayre, 1962). I 1967 kret Association of Cinematographic Chroniclers of Argentina, som allerede hadde tildelt ham ni priser for beste scenografi, ham Pioneer Figure of National Cinema.
P begynnelsen av 1970-tallet ble han syk og forlot gradvis arbeidet som scenograf, inntil han i 1973 signerte sin siste film: I like that girl, regissert av Enrique Carreras. Deretter dedikerte han seg helt til maleriet, og holdt flere utstillinger av arbeidet sitt i Buenos Aires.
Gori Muoz mistet ikke sin spanske nasjonalitet, og som mange andre landflyktige vendte han ikke tilbake til landet sitt, men med sitt viktige arbeid skapte han en skole og satte et grunnleggende preg i sitt adopterte land, og fornyet bde det teatralske og kinematografiske landskapet. av Argentina.