Putti-figur

Putti-figur, keramisk. 25 cm høy og flott.

Putti-figurer er et velkjent motiv i europeisk kunst, særlig i renessansen og barokken. De er små, lubne barnefigurer, ofte avbildet som englelignende vesener uten vinger (eller noen ganger med små vinger). Her er noen berømte eksempler:

Raphaels “Sistine Madonna” (1512). Dette maleriet av Raphael inkluderer to av de mest ikoniske putti-figurene i kunsthistorien, som sitter nederst i bildet og ser tankefullt opp. Disse putti-ene har blitt gjengitt utallige ganger som selvstendige motiver i kunst og dekor.

Berninis skulpturer. Gian Lorenzo Bernini, en mester i barokk kunst, brukte ofte putti i sine skulpturer, både som dekorative elementer i store fontener og som en del av allegoriske fremstillinger i kirker. For eksempel, “Ecstasy of Saint Teresa” (1647–1652) i Santa Maria della Vittoria, Roma, inkluderer små englelignende figurer som minner om putti.

Barokkens fontener. Fontener i europeiske byer fra barokken, som Trevifontenen i Roma, inneholder mange putti-figurer. De brukes ofte som lekne, lubne barn i samspill med vann eller andre elementer.

Dekorativ arkitektur. Putti finnes ofte som skulpturelle detaljer i kirker, palasser og andre monumentale bygninger, ofte på søyler, friser eller tak. I Versailles-palasset er det flere putti både i malerier og som skulpturer.

Viktoriansk og romantisk kunst. I det 19. århundret fikk putti et oppsving som dekorative figurer i både skulpturer og malerier. Disse figurene ble ofte brukt i hager, på fontener, eller som små pyntegjenstander i hjemmet.

Denne gipsfiguren kan være inspirert av denne tradisjonen, men med en mer personlig eller moderne tolkning – spesielt med jordkloden som en del av designet.

At figuren sitter på en jordklode, tilfører et lag med symbolikk. Her er noen tolkninger:

Universell tilhørighet: Figuren kan symbolisere menneskets eller barnets plass i verden, som en del av en større helhet. Siden det er en englelignende figur, kan det også tolkes som en vokter av verden eller et uttrykk for uskyld og renhet i en global kontekst.

Ydmykhet foran verden: Den utstrakte hånden kan understreke en bønn for medfølelse eller omsorg for planeten, noe som kan knyttes til temaer som fred eller bærekraft.

Kosmisk betydning: Figuren kan representere en metafor for menneskehetens små, men betydningsfulle plass i det store universet, der barnets uskyld står i kontrast til jordens store og komplekse natur.

Dekorativ funksjon: I en mer praktisk forstand kan kombinasjonen av en jordklode og en figur ganske enkelt være estetisk og symbolisere en global eller universell tanke uten spesifikk betydning.

Den kan den også være inspirert av kunstverk fra romantikken eller klassiske perioder, hvor temaer som verdens orden, uskyld og spiritualitet ofte ble uttrykt.