Raminghi (Prog Rock) - ...Il Lungo Cammino Dei Raminghi - LP-album (frittstående

Raminghi ... Il Lungo Cammino Dei Raminghi (Bentler BE LP 1016) laget i Italia gatefold LP | Det er vanskelig fastsl det riktige problemet. --> gatefold gjenutgivelse LP, sannsynligvis 1998 av 1972 album. | vinyl: NM (mint-) | omslag: NM (mynt-) Gatefold | "Dette har tilsynelatende blitt tatt av originale mestere og kom i en batch p 450 eksemplarer privat solgt av et av bandmedlemmene, og er n veldig vanskelig finne.
Raminghi var et proto-prog-band fra Bergamo Italia nr Milano. Gruppen ble ledet av bassist og vokalist Franco Mussita. Mussita begynte tilsynelatende sin popkarriere p begynnelsen av 60-tallet ettersom CD-heftet har flotte bilder av hans tidlige band I Nomadi. I flge biografien er han "en blanding mellom visjonrt og sta geni kombinert med litt galskap." Det sies at han kom til musikkscenen da stjernene i den italienske progressive bevegelsen ikke var mer enn barn. Etter mange r med spille live og betale kontingent, ble Nomadi Raminghi og fant en platekontrakt med Bentler-etiketten. Mussita ble betatt av slike som Deep Purple, Vanilla Fudge, Blue Cheer og Uriah Heep og nsket spille inn musikk p denne mten. De gjorde et par singler for Bentler fr de spilte inn Il Lungo Cammino dei Raminghi som kan oversettes til "The Long Way of the Rovers." De endte opp ganske misfornyd med Bentler, fordi etiketten ble forsinket for lenge, insisterte p at de dempet den energiske lyden litt, og selvflgelig gjorde lite for gi promotering.
Bandets lyd varierer fra ganske unik p steder til typisk andre steder. Visst noen seksjoner hres utrolig utdatert og veldig 60-talls, forestill deg lytte til den italienske versjonen av Quicksilver Messenger Service. Noe av musikken deres hres ut som temasangen til et spionprogram fra 60-tallet, mens andre hres ut som band fra den tidlige Haight-scenen i San Francisco. Snurrende organer i bakgrunnen, tynne syreholdige elektriske ledninger, mye psykisk humr og litt bluesaktig hardrock-pvirkning ogs. Mussita jamrer litt som sangeren i det spanske bandet Ibio med en stor dramatisk brl til tider. Trommeslageren er ganske god med en undervurdert stil. Gitarspillet er rtt i rytmemodus med en skikkelig scrunch. Jeg tror at noe av det som gjr Raminghi verdt hre for prog-historikere, er at du virkelig kan hre en sammenblanding av ulike faktorer som virker i sangene. Du kan hre tradisjonell italiensk pvirkning og 60-tallsbeatmusikk endret av senere 60-talls psykedelia, og du kan da hre dette danne grunnlaget for den tidlige delen av den italienske progressive scenen. Raminghi er ikke mer "prog" enn The Doors er, men det er interessant hre endringene som skjer rett foran deg fra det italienske perspektivet i stedet for gjennom California-linsen til Doors, Airplane, Grateful Dead. [Jim Russell/finnforest]
A1 Donna Hai Ragione ti 9:33
A2 La Nostra Verit 2:55
A3 Cose Superate 3:38
A4 Partire 2:52
B1 Hver dag Jesus 3:34
B2 Non Moriremo Mai 3:52
B3 Buio Mondo Nero E Giallo 5:08
B4 Guarda Tuo Padre 4:13