Bildegalleri
(1/1)
Roman Empire. Tiberius (AD 14-37). Denarius Lugdunum, ca. AD 18-35 (Ingen reserv
Til salgs2 343 kr
Beskrivelse
Tiberius (14-37 e.Kr.). AR denar (19 mm,~4,0 gm, 4t). Lugdunum, ca. 18-35 e.Kr. TI CAESAR DIVI-AVG F AVGVSTVS, prisvinnende leder av Tiberius hyre / PONTIF-MAXIM, Livia, som Pax, sittende hyre, fttene p krakk, jordet septer i hyre hnd, olivengren i utstrakt venstre; stol med glatte ben, dobbel linje under. RIC I 30.
Full profil av keiseren.
Ekthetsbevis er inkludert i pakken.
\r
Som stebarn og unsket arving til Augustus, hadde Tiberius en vanskelig handling flge. Ikke desto mindre, de frste rene av hans regjeringstid, gjorde han en prisverdig jobb med styre det enorme imperiet som ble testamentert til hans omsorg. Forsiktig og nysom, engasjerte han seg ikke i noen erobringskriger og holdt orden p imperiets konomi. Imidlertid ble han snart lei av det endelse slitet og begynte overlate plikter til sine skruppellse andrefioliner, nemlig pretorianerprefekten Sejanus og hans eventuelle erstatter, Macro. Det resulterende blodbadet blant medlemmer av hans egen familie, og deres senatoriske stttespillere, plettet navnet hans gjennom historien. Det er rapporter om at Tiberius til slutt ikke dde av naturlige rsaker. Suetonius selv trodde rykter om at Caligula hadde forgiftet, sultet, kvalt ham med en pute, og s falt han dd. Han ble guddommeliggjort ved dden.
\r
Hans forsiktige natur gjenspeiles i myntene hans - i motsetning til spredningen av typer brukt av Augustus, beholdt Tiberius det samme enkle designet for bde slvdenarer og gullaurei nesten hele hans regjeringstid. Denne ensartetheten av typen gjr det praktisk talt umulig datere noen bestemt aureus eller denar mer nyaktig enn et sted innenfor de siste to tirene av hans regjeringstid. Derfor kunne praktisk talt hvilken som helst av myntene hans ha blitt sltt i samme r som den betydningsfulle begivenheten han sannsynligvis aldri hrte om, korsfestelsen av Jesus Kristus i Judea, sannsynligvis mellom 30 og 34 e.Kr. Denne mynttypen er mest knyttet til Tiberius som Tribute Penny, som de er nevnt i Bibelen.
\r
BEklager, INGEN FRAKT UTENFOR DEN EUROPEISKE UNION OG TIL SVEITS.
\r
\r
\r
\r
\r
\r
\r
#hobbysamling
Full profil av keiseren.
Ekthetsbevis er inkludert i pakken.
\r
Som stebarn og unsket arving til Augustus, hadde Tiberius en vanskelig handling flge. Ikke desto mindre, de frste rene av hans regjeringstid, gjorde han en prisverdig jobb med styre det enorme imperiet som ble testamentert til hans omsorg. Forsiktig og nysom, engasjerte han seg ikke i noen erobringskriger og holdt orden p imperiets konomi. Imidlertid ble han snart lei av det endelse slitet og begynte overlate plikter til sine skruppellse andrefioliner, nemlig pretorianerprefekten Sejanus og hans eventuelle erstatter, Macro. Det resulterende blodbadet blant medlemmer av hans egen familie, og deres senatoriske stttespillere, plettet navnet hans gjennom historien. Det er rapporter om at Tiberius til slutt ikke dde av naturlige rsaker. Suetonius selv trodde rykter om at Caligula hadde forgiftet, sultet, kvalt ham med en pute, og s falt han dd. Han ble guddommeliggjort ved dden.
\r
Hans forsiktige natur gjenspeiles i myntene hans - i motsetning til spredningen av typer brukt av Augustus, beholdt Tiberius det samme enkle designet for bde slvdenarer og gullaurei nesten hele hans regjeringstid. Denne ensartetheten av typen gjr det praktisk talt umulig datere noen bestemt aureus eller denar mer nyaktig enn et sted innenfor de siste to tirene av hans regjeringstid. Derfor kunne praktisk talt hvilken som helst av myntene hans ha blitt sltt i samme r som den betydningsfulle begivenheten han sannsynligvis aldri hrte om, korsfestelsen av Jesus Kristus i Judea, sannsynligvis mellom 30 og 34 e.Kr. Denne mynttypen er mest knyttet til Tiberius som Tribute Penny, som de er nevnt i Bibelen.
\r
BEklager, INGEN FRAKT UTENFOR DEN EUROPEISKE UNION OG TIL SVEITS.
\r
\r
\r
\r
\r
\r
\r
#hobbysamling
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Catawiki
FINN-kode | 388067404 |
---|---|
Sist endret | 8.1.2025, 14:05 |