Arthur C. Clarke: "Tales of Ten Worlds". Science Fiction. Paperback. Engelsk

Arthur C. Clarke: "Tales of Ten Worlds". Science Fiction. Paperback. Engelsk

Pan Books, 1965. Paperback

Tidligere eiers navn på tittelarket.

(Wikipeda): Arthur Charles Clarke (født 16. desember 1917 i Minehead i Somerset i England, død 19. mars 2008) var en britisk sciencefictionforfatter. Han var kjent som den som lanserte ideen om å bruke satellitter i bane for å overføre radiosignaler.

Clarke ble født i bestemorens vertshus ved Minehead. Hans familie var bønder. Under oppveksten var han opptatt av stjernetitting, science fiction, teknikk og oppfinnelser. Han fullførte videregående skole (grammar school) ved Richard Huish College i Taunton, men var ikke istand til å finansiere universitetsstudier. I 1936 ble han ansatt som assiterende revisor i HM Exchequer and Audit Department.

Siden Clarke tidlig var blitt interessert i astronomi og muligheten for romfart, ble han i siste halvdel av 1930-årene medlem av British Interplanetary Society. Samtidig ble han aktiv i sciencefictionfandom. Han fikk noen noveller utgitt i fanziner og var med på å publisere Nova Terra, senere et innflytelsesrikt sciencefictionmagasin på 1960-tallet under navnet New Worlds.

I 1941 vervet Clarke seg til Royal Air Force (RAF). Her kom han til å arbeide i det topphemmelige britiske radar-prosjektet som hadde spilt en avgjørende rolle under slaget om Storbritannia. I løpet av andre verdenskrig ble han leder for den eksperimentelle fasen av Ground Controlled Approach-prosjektet; tidlige forsøk med å dirigere ned fly fra bakken ved hjelp av radar. Hans erfaringer fra denne tiden ligger til grunn for den delvis selvbiografiske romanen Glide Path (1963). Han fortatte etter krigen sin formelle utdannelse ved University of London, og ble i 1948 bachelor of science.

I 1945, mens han fremdeles var i RAF, publiserte Clarke en vitenskapelig artikkel, «Extra-terrestrial Relays».[32] Artikkelen antas å være det første arbeidet som beskriver hvordan kunstige satellitter i geostasjonær bane kan anvendes for telekommunikasjon. Senere korresponderte Clarke med amerikanske forskere om muligheten for å bruke satellitter i meteorologien. Hans visjonære arbeide for romforskningen innbrakte ham senere i livet en rekke internasjonale æresbevisninger. Den internasjonale astronomiske union har oppkalt den geostasjonære banen 36 000 kilometer over ekvator etter ham, og gitt den navnet The Clarke Orbit.

I 1947 utga Clarke sin første sciencefictionroman, Prelude to Space. Gjennom sitt liv forfattet han mer enn hundre romaner, novellesamlinger og sakprosabøker.

Fra 1947 til 1950 var Clarke formann av British Interplanetary Society. I denne perioden arbeidet han for forskjellige vitenskapelige tidsskrifter, fra 1949 til 1951 som assisterende redaktør for Physics Abstracts. På 1950-tallet ble Clarke interessert i dykking og undervannsforskning. Han flyttet i 1956 til Sri Lanka (dengang Ceylon), hvor han kunne dyrke disse interessene året rundt. Etterhvert fikk han dobbelt statsborgerskap i Storbritannia og Sri Lanka. Clarke var en aktiv dykker, medlem av Underwater Explorers Club og deltok på flere ekspedisjoner, blant annet utforskning og filming av The Great Barrier Reef utenfor Australia.

I 1964 innledet Clarke et manussamarbeide med Stanley Kubrick som skulle føre fram til filmen 2001: A Space Odyssey i 1968. Utgangspunktet var Clarkes novelle The Sentinel fra 1951. Filmen er blitt stående som en klassiker, Clarke ble sammen med Kubrick nominert til Oscar for arbeidet. Manuset ble også bearbeidet og utgitt som roman, takket være filmen, som trolig er Clarkes mest kjente.

Clarkes sciencefictionbøker var preget av teknologioptimisme, korrekt vitenskap og velinformert ekstrapolasjon av den teknologiske utviklingen. Samtidig inneholder også hans mest kjente verker, som Childhood's End (1953) og 2001: A Space Odyssey en strek av mystisisme. I ettertid huskes han for sin tidlige beskrivelse og popularisering av emner som satellitter, bemannet romfart, romstasjoner, supercomputere med mere. Allerede på 1940-tallet forutså han at mennesker ville lande på månen før 1970,[33] og i 1962 forutså han et «globalt bibliotek» før år 2005.

Clarke var sammen med Walter Cronkite og Wally Schirra fjernsynskommentator for CBS’ dekning av romferdene med Apollo 12 og Apollo 15. Hans interesse for det paranormale var utgangspunktet for fjernsynsseriene Arthur C. Clarke's Mysterious World (1981) og Arthur C. Clarke's World of strange Powers (1984), hvor han selv leste kommentarene. Seriene ble en suksess i en rekke land.

Sitt aktive liv til tross var Clarke i lange perioder plaget av alvorlig sykdom. Han fikk poliomyelitt i 1959. I 1962 ble han midlertidig lammet etter en ulykke. I 1988 ble han diagnostisert med postpolio-syndrom. Etter dette ble han tvunget til å bruke rullestol. Hans dykkerskole ved Hikkaduwa, sør for Colombo ble ødelagt under tsunamien i desember 2004 men senere gjenoppbygd.

*** Fra min private samling. Overlevering kan avtales på Nøtterøy eller i Oslo sentrum (er der av og til). Ved postforsendelse betaler kjøper porto.